Gå til sidens hovedinnhold

«Ja til høyrøstet mot- standskamp er nødvendig»

Artikkelen er over 7 år gammel

Får Lang-Ree og hans sykehusstyre det som de vil, blir det fra nå av framtidige årlige kutt i flere hundremillionersklassen, og våre utmerkede sykehus vil fra i dag av forvitre, med stor slitasje og usikkerhet. Dette medfører at dagens pasienter skal medfinansiere storsykehusgalskapen og få sin behandling i et «nedleggingsklima». Byråkratene i SI adlyder ordrer bare ovenfra.

Et likeverdig helsetilbud for Oppland og Hedmark står ikke på dagsorden dersom et storsykehus blir realisert. Et flertall av partiene støtter sykehusaksjonen, og er imot storsykehus. De politikere som fortsatt tror på en diskusjon for/imot, utviser en utrolig naivitet. Lang-Ree har allerede bestemt seg, og kjører sitt rå løp, med HSØ og Gahr Støre i ryggen. Planleggingen er allerede i gang, uten formelt vedtak om bygging. Også OAs ledere støtter framdriften, ved å påstå at styret har gått videre fordi dette er en, sitat; «ønsket retning» av høringsinstansene. Både styret i SI og OAs leder (27.08) feilinformerer (styret gjør det bevisst), ved å si at over 100 høringsinstanser støtter et storsykehus. De som støtter, sier ja til UTREDNING, med STORE forutsetninger! At ikke politikerne har gått til frontalangrep på styrets misbruk av høringen, er en gåte. 9 av 10 fylkespartier (unntatt Arbeiderpartiet) i Oppland går for en ny og helhetlig høring. Dette er et kraftig signal. Lang-Ree vil selvfølgelig ikke ha en helhetlig høring, som kan stoppe styrets framdrift. Han mener at oppstykking av høringen, med resultater styret selv kan sette sammen som de vil, er «godt nok» for hans forhåndsbestemte mål! Styret vil altså gjøre dette kjempestore helsefaglige eksperimentet med Opplands befolkning til en sak som ikke fortjener en helhetlig høring! Det er, mildt sagt, sjokkerende!

Styret har nok regnet med at innbyrdes slåssing mellom Oppland og Hedmark skal gjøre det lettere å legge ned velfungerende akuttsykehus. Men fylkene gjør «felles sak» i dette: Lokale akuttsykehus er viktige i helsekjeden. Og det skal Hedmark ha: Både politikere og befolkning mobiliserer raskt og iherdig når det gjelder sykehuspolitikk (og annen politikk). Det er bare å gi sin støtte til Tynset, som med argumentasjon om nærhet til lokalt akuttsykehus, fikk Gahr Støres ja til fortsatt drift. Men nærhet gjelder ikke for Opplands fjellregioner og fjernere områder. I Oppland er vi i byråkratenes makt. Mitt syn er for øvrig at de to store fylkene, med så store avstander, bør være 2 sykehusområder, dvs. at en avvikling av SI er det eneste rette.

Framtidige krav til et storsykehus som skal dekke et så stort område, er enorme, bl.a. mht. kapasitet. Andre storfusjoneringer har vist oss baksiden av medaljen, hvor kapasiteten er mer enn sprengt. Høyteknologi hjelper ikke dersom det ikke er sengekapasitet eller nok ansatte! Den eldre befolkningen, med sammensatte sykdommer, blir salderingsposten. De skal ta til takke med en samhandlingsreform på leirføtter, i et Kommune-Norge som pr. i dag sliter med stor gjeld og som over statsbudsjettet ikke får mer enn en brøkdel av det reformen koster. Reformen handler om å spare penger og skyve den økonomiske byrden over på alle andre enn Staten. Det er ikke en distriktsreform – ikke en helsereform, men en innsparingsreform. Kapasitetsproblematikken, ved avhengighet av ett – ETT – sykehus for et område større enn Danmark, kan bli dramatisk også ved andre forhold, som f. eks ved naturkatastrofer, store epidemier, krigstilstander, ved store ulykker, ved streiker osv. Avhengighet av bruforbindelse er også en svakhet, ved f. eks ulykker på brua, reparasjoner, voldsomt uvær osv.

Motstandere av storsykehus blir framstilte som om de ikke har tanke for framtidas helsefaglige behov. Dette er en grov undervurdering. Tonje Sagstuen, OA 31.08, er redd for at «høyrøstet motstandskamp» kan gjøre at «andre stemmer» ikke kommer fram i debatten, og hun bruker begreper som at det er lett å bli nærsynt i en debatt som gjelder for sykehusstruktur 20 år fram i tid. Debatten gjelder for øvrig ikke bare for 20 år fram i tid. Den gjelder også for de pasientene som fra nå av ofres for et storsykehus. En dramatisk venteperiode vil gi kvalitetsforvitring, usikkerhet og slitasje! Lang-Rees og styrets arroganse, bulldoserkjøring, feilinformasjon og travelhet, har aldri gitt rom for motargumenter.

Dersom vi skal snakke om nærsynthet, så stemmer det bedre med styrets tragiske nedbygging av Reinsvoll psykiatriske sykehus, med oppløsning av unike fagmiljøer som er tapt for framtida. Med et pennestrøk har de nektet alvorlig syke mennesker den hjelp Reinsvoll har aller best forutsetning for å gi! Fra 1. september er hele Oppland fylke uten spesialisert døgnbehandling for affektive lidelser og alderspsykiatri! Brukere i Oppland får ikke lenger sin lovfestede rett til hjelp for å fungere optimalt.

Storsykehusmotstanderne er selvsagt klar over framtidas krav til behandling, og vet at høyspesialiserte sykehus er nødvendig! Men det skal ikke sitte noen på hver tue bortetter – og slåss om lokalisering av de høyspesialiserte sykehusene, hvor byråkratene har enerådende makt og hvor politikerne enten gjemmer seg bak dem – eller abdiserer. Disse sykehusene må omfattes av en nasjonal sykehusplan.

Opplands akuttsykehus vil meget godt mestre framtidas utfordringer. Med bare en brøkdel av kostnadene til storsykehus, er det råd til å bekoste høy kompetanse, nødvendig opprustning av bygningsmasse, tilstrekkelig med ansatte og sengeplasser, og det aller beste medisintekniske utstyr ved våre store akuttsykehus. Sykehusene har den gode nærhet til befolkningen, òg den viktige breddekompetansen, ikke minst viktig for den store delen av aldrende pasienter. Store, gode lokale akuttsykehus har sin selvfølgelige plass i en Sykehus-Norge, og dette har jo rikspolitikerne selv sagt. At de nå sitter musestille – og ikke ser ut til å reagere på at store Oppland fylke kan bli uten sykehus, er helt uforståelig – og totalt uakseptabelt!

Den bedriftsøkonomiske sykehusledelsen må vekk. Vi må få mindre byråkrati for å kutte store og unødvendige utgifter. Sykehusene må drives ut fra helsefaglige mål. Vi skal ta vare på våre gode, bestående sykehus, og utvikle dem i pakt med framtidas behov. Dette er økonomisk, samfunnsmessig og beredskapsmessig riktig! Alt annet er uforsvarlig – og politisk helt uakseptabelt! Vi skal ha 3 akuttsykehus i Oppland; Reinsvoll, Gjøvik og Lillehammer!

Anne Grethe Gjerdalen

Styremedlem i sykehusaksjonen

Kommentarer til denne saken