I ulvens fotspor

illustrasjonsfoto

illustrasjonsfoto

Artikkelen er over 4 år gammel

Til alle tider har ulven gått over landegrenser. Vår ulv, Gråulven, er en art av ulvene som har beveget seg i hele Norden og Russland, i alle tider.

DEL

Vår ulv hadde et samlet areal på 18 117 979 km2. Den «norske» stammen av grå ulv var på om lag 2500 tusen til 3000 ulv. (Tallene fra denne tiden er usikre, så det tas forbehold fra undertegnede om antall ulv.) Dette skulle det bli slutt på.

I 1845 ble det vedtatt en jaktlov som ble fatal for mange av våre rovdyrarter. Den inneholdt en totalutryddelse av ulv, bjørn, jerv, gaupe, hubro, kongeørn, havørn og hønsehauk. For å gjennomføre den nye loven, og øke motivasjonen innen den norske befolkning ble det innført og utlovd skuddpremier til de som klarte å fjerne rovdyrene fra norsk natur. Vedtaket fra stortinget fikk navnet: Lov om Udrydding af Rovdyr og om Freding af andet Vildt, og var offisielt i gang. Denne utryddelsen ble også kalt «den store rovviltkrigen» i Norge, en krig mot unyttige og skadelige dyr som ikke ble stoppet før langt ut på 1900-tallet.

Ulven ble først totalfredet i 1973. Dette blir generelt en ny «æra» for våre rovdyr. De ulike artene begynte å blomstre sakte men sikkert opp igjen i et beskjedent antall. Og de 4 store: Ulv, bjørn gaupe og jerv står fortsatt på vår nasjonale rødeliste over truede arter. Ulven er kategorisert som kritisk truet. I dag har vi 33-37 helnorske ulver. Den vandrer ikke lenger uforbeholdent over hele vårt landeareal som er på 323 771 km2. I dag kan ulven kun danne revir i noe som vi kaller ulvesone, som omfatter Oslo, Østfold, deler av Akershus og deler av Hedemark. Det tilsvarer omtrent 5 % av vårt landareal. Den norske regjering har fastsatt et bestandsmål på kun 3 ynglinger blant de ulvene som har tilhold kun på norsk jord, og som omtales som den norske bestanden.

Men er det godt nok? Den norske ulvestammen er gjennom forskning, fra titalls år tilbake, den ulvestammen som er mest forsket på i hele verden. Den er vel dokumentert. Allikevel trenger ulven som før 1845, nye gener inn i sin stamme. I mange årtier har det kommet uttalelser fra forskerne nettopp på dette med ulovlig jakt både innen ulvesonen og utenfor. Der blir både fastboende ulv og streifere blir skutt ned for fote. I tillegg til den ulovlige jakta, foregår det også lovlig jakt, fastsatt av storting og regjering, som betegnes som skadefelling, lisensfelling og ekstraordinære uttak.

Fellestrekkene ved lovlig og ulovlig jakt er at det selvfølgelig drepes ulv. Dette minsker ikke bare vår ulvestamme, hvis man tar seg den frihet og kaller det for en ulvestamme, for bærekraftig er den langt der ifra. For konsekvensene av jakt i alle former på et dyr som ulven, som er fastslått kritisk truet på den norske rødelista over norske arter, er at våre ulver må ha det gentilskuddet de så sårt trenger.

Det er meget uvanlig at ulv parrer seg innen egen familie, men her i Norge har vi klart det usannsynlige. Ulvetispen i Slettås parret seg med sin egen sønn. Det sier litt om hvor hardt vi presser vårt eget mangfold, vår egen ulv. Jeg må si politikerne er dyktige i sin kamp. De dreper vår ulvestamme både innenifra og utenifra, med god hjelp fra motstanderne nede på grasrota, som ikke skyr noen midler i sin kamp. Følelsen av 1845 dukker stadig frem i mitt indre, det året rovviltkrigen startet. Til stadighet dukker dette spørsmålet opp: Tok den noen gang slutt? Strategien er endret, men grunnfilosofien henger igjen etter den fatale loven som ble iverksatt i 1845.

Derfor henvender jeg meg til deg, hvor står du i denne kampen? Hva tenker du om ulven vår? Tilhører den vårt mangfold? Ønsker du en levedyktig stamme norsk ulv i Norge? ? Ønsker du å oppleve ulvens fotspor i den norske villmarka, der den hører hjemme? I miljøetikken skilles det i dag hovedsakelig mellom to grunnleggende måter å begrunne miljøvern på: Den ene siden om antroposentrisme, der sies det at bare mennesket er bærere av iboende verdi. Det vil si at vi ser at ulven er et viktig redskap for, og har en viktig rolle i vårt økosystem og hvis den blir borte kan dette få diverse negative ringvirkninger i matviltbestandene. I siste instans vil derfor dens forsvinning gjøre at menneskene blir skadelidende. Det vil si at vi ønsker bare å beskytte ulven på grunn av nytteverdi for mennesket. Mener du dette, har du en antroposentrisk begrunnelse for miljøvern.

På den andre siden har vi et syn som kalles ikke-antroposentrisme, hvor det sies at også andre skapninger på jorden er bærere av direkte moralsk verdi. Mennesket ønsker at ulven skal leve, fordi ulven har en egenverdi uavhengig av en eventuell nytteverdi for mennesket. Hvor står du?

Det har seg slik at ulven favner begge disse sider av menneskets oppfattelse av miljøvern. Den har en verdifull nytte for oss mennesker og den har en egenverdi i seg selv uavhengig av oss mennesker. Men uten din stemme kan ikke ulven være det den er, en fantastisk egenart og topp predator som hjelper oss å holde naturen i balanse. Alt henger sammen. La din stemme bli hørt og engasjer deg. Bli medlem av en forening som støtter ulven. Skriv artikler, spre info og faktakunnskap fra nasjonale kilder. Gi din stemme til underskriftskampanjer som støtter ulven. La din stemme bli hørt og la villmarksnasjonen Norge beholde sitt symbol på ekte norsk villhet: Ulven.

Medlem av Bygdefolk

For Rovdyr, Agnete Grøen

Artikkeltags