Hvorfor dere ikke skal bli fosterforeldre

Artikkelen er over 5 år gammel

Du har sikkert sett annonsene. Barn, ungdommer, de trenger ett hjem og en ny familie. Du har kanskje overveid det, tenkt, stakkars barn, du ønsker å hjelpe.

DEL

Debatt: Kunne redde et barn, hjelpe det å skape en framtid, nye muligheter. Kanskje slutte i den stressende jobben du har, kunne være hjemme med barna, kosedager med familien, senke tempoet, samt faste inntekter samtidig som du gjør en god gjerning; til beste for barnet og dere alle. Det finnes dessverre også en annen virkelighet. men den snakkes det ikke om.

Vi har vært fosterforeldre i mange år, flere forskjellige barn og ungdommer har vært innom oss. Vi har heldigvis god kontakt med de fleste selv i dag. Vi har også venner som også har vært/er fosterforeldre. Mange har sluttet, noen har blitt psykisk ødelagte og går i terapi. De er skuffet, knekt. De har blitt uføretrygdet. Virkeligheten ble ikke slik de hadde håpet.

En venninne fikk en fosterdatter på 12 år. Hennes egen datter var voksen og hadde flyttet ut. Min ressurssterke venninne mente hun hadde mye erfaring og omsorg å gi en ny ung jente. Jenta hadde levd under tøffe forhold, lært seg å manipulere og lyve for å overleve. Fostermor prøvde å sette grenser, tilby fritidsaktiviteter, stilte opp på skolen, var tilgjengelig for jenta 24 timer i døgnet. Det hjalp ikke, jenta skulket skolen, stakk av. Så sa hun til barnevernet at fostermor slo henne og låste henne inne. Barnevernet trodde jenta, hun ble akutt flyttet og min venninne anmeldt for vold. Grunnet manglende beviser ble saken henlagt. Min venninne ble langtidssykmeldt, helt knekt av de grove beskyldningene, hun er nå uføretrygdet. Fem år etterpå innrømmer jenta at beskyldningene var løgn, noe hun hadde funnet på, fordi hun ville bort fra fostermor som hun syntes var altfor streng.

Et annet par vi kjenner hadde også en tenåringsfosterdatter. Forhistorien var litt den samme, jenta klarte ikke forholde seg til regler, skoleskulk, stakk av osv. Hun fikk en kjæreste på en institusjon, og ønsket å flytte til ham. Barnevernet sa nei. En tid etterpå sier hun til barnevernet at fosterfar «beføler» henne, og kommer med seksuelle antydninger når de er alene. Jenta blir akutt hentet ut av fosterhjemmet. Jenta forteller det samme til biologisk mor, som anmelder fosterfar. Denne saken blir også henlagt grunnet manglende bevis. Men ryktene går. Og fosterfar som arbeider som lærer, han blir sykmeldt. Han klarer ikke å gå tilbake til jobben. Hele familien og deres egne biologiske barn har blitt stemplet, de har det kjempetøft. Fosterfar hevder han er uskyldig, vi tror ham. Men hvordan skal han klare å bevise sin uskyld? (Og jenta BLE flyttet til samme institusjon som kjæresten, slik hun ville!)

Vi har selv opplevd flere ganger, å bli anmeldt av biologisk familie til fosterbarnet både for vold og for overgrep. Dette er ofte mennesker i dyp krise og stor sorg, og de vil ofte hate DEG fordi du har barnet deres, selv om du overhodet ikke har noe med omsorgsovertakelsen å gjøre. De vil ofte være ute etter å finne alle mulige feil ved dere og hvordan dere ivaretar fosterbarnet, og bruke det mot dere. Advokat koples ofte inn.

Vi har opplevd at biologisk familie har kommet ruset på døra, oppført seg truende og forlangt å få med seg barnet. Vi har blitt fysisk angrepet av biologisk familie. Alt mens fosterbarn og egne biologiske barn står vettskremte i vinduet og ser på.

Vi har OFTE opplevd å skifte saksbehandler cirka en gang i året, og mens den ene saksbehandleren instruerer oss i at vi må «gjøre sånn og slik», så kan den neste saksbehandleren ha en helt annen oppfatning av barneoppdragelse. Noen ganger av unge saksbehandlere i tjueåra. Du kan oppleve å bli detaljstyrt av et barnevern som sitter mange mil unna og skal «bestemme» hvordan din familie skal være og takle de forskjellige situasjoner i hverdagen, grensesetting, lommepenger, merkeklær, middager, innetider osv. Noen saksbehandlere vil oppfordre dere til å ha en del alenetid for dere selv UTEN fosterbarna, andre vil mene at fosterbarna ALLTID skal være sammen med dere.

Noen vil mene at dere skal inkludere fosterbarna ved å f.eks. nevne dem under «barn» på Facebook, legge ut statuser i ferie og fritid som du ville gjøre med dine egne barn. Andre igjen, vil nekte dere det blankt. Jeg har opplevd fosterbarn som føler seg utenfor fordi de aldri får lov å bli nevnt, de er «luft». Jeg har også opplevd biologisk familie som har anmeldt fosterhjemmet fordi de har lagt ut familiebilder fra jula – inkl. fosterbarna – på Facebook. Visste dere også at det finnes lukkede facebookgrupper, hvor fosterforeldre henges ut med bilder, privat informasjon, anklager og påstander, uten mulighet til å se det eller kunne forsvare seg? En venninne la ut et bilde på sin facebookside av seg selv med et glass vin i hånden i en sosial sammenheng. Dette bildet ble senere stjålet og anklagene haglet mot min venninne, at hun var alkoholiker og ikke egnet til å ha fosterbarn m.m. Også biologiske barn til fosterforeldre kan havne i disse gruppenes søkelys. Og både fosterforeldre og deres biologiske barn kan oppleve trusler. Spør du barnevernet om beskyttelse, har de ingenting å hjelpe deg med. Bare «kontakt politiet». Og politiet gjør – ingenting. Vi har prøvd!

Fosterforeldre har ingen egen rettssikkerhet. De defineres som «oppdragsgivere», og har ingen klageadgang på vedtak eller avgjørelser, ei heller hos fylkesmannen. De kan når som helst oppleve at fosterbarna fjernes og alvorlige vedtak fattes, uten at de får være med og påvirke, de har ingen partsrettigheter. De kan når som helst sies opp, uten grunn, uten klageadgang, uansett hvor urettferdig og hjerteskjærende dette måtte være.

NÅR det er sagt, har vi flere solskinnshistorier med fosterbarn og deres flotte saksbehandlere også, vi har samarbeidet med mange rause, kunnskapsrike, kreative barnevernsarbeidere; og vi venter i disse dager vårt fosterbarnebarn nr. 3, en stor glede.

Men å ta imot flere fosterbarn? NEI takk. Ikke så lenge systemet fungerer slik det gjør i dag. Barnevernsystemet i dag er for tilfeldig, for mye synsing og personlige meninger, maktpersoner, for lite stabilitet, uklare metoder og målsettinger, barnevernet knekker flere mennesker enn det hjelper. – Visste du at cirka halvparten av barn i fosterhjem, flyttes en eller flere ganger også der? – Dvs, at cirka 30 prosent av foreldre – og 50 prosent av fosterforeldre egner seg ikke til å ha barn, sett med barnevernets øyne. Her må da noe være riv ruskende galt?

Fosterforeldre

Mer om barnevern her: Norsk barnevern - uriktig fremstilt?

Artikkeltags