Hva blir det neste, Erna og Siv?

Artikkelen er over 5 år gammel

De siste dagene (særlig etter innlegget mitt «Søndagsåpent» 13.01.) har jeg blitt utfordret både fra venstresida – og høyresida, lett sarkastisk fra noen. «Du som gir inntrykk av å vite det meste – Hva blir det neste?»

DEL

Det kan jeg naturligvis ikke svare på, men jeg «lover» at det vi har sett til nå, bare er en forsiktig begynnelse! Begynnelsen på et samfunn med ØKTE SKILLER mellom de rike og vellykkede og oss andre «folk flest». En av Ernas store idealer er det svenske Høyre – Moderaterne og deres tidligere leder Fredrik Reinfeldt. For å se framover er det nødvendig å kjenne historien. Erna er godt i gang med å kopiere så mye som mulig av læremesterens politikk. Hva har vi da i vente? Hva har resultatet av Reinfeldts politikk blitt i Sverige? De sosiale skillene i det svenske samfunnet har økt kraftig utover 2000-tallet. Det som skiller nå er hvem dine foreldre er, fulgt av hvilken skole du har gått på. Leser du Høyre og Frp sine program – så ser du at det er dette som vil skje også hos oss – og i praksis er de godt i gang. Statsbudsjettet 2015 – er et budsjett for større ulikheter. Mest til de rike og mindre til de som lite har. Hovedsatsingsområdet er SKATTELETTE! Bort med formuesskatten! Skattelette skal ifølge Høyre være vekstfremmende.

Har ikke Høyre, Frp-regjeringen lært noe av de erfaringene deres forbilder i England, USA, Sverige og andre land med konservativt styre har erfart? Massearbeidsløshet og reduksjon av sosiale goder – i noen av disse landene rett og slett nød. Mindre skatt betyr mindre velferd og er et direkte angrep på velferdsstaten! En annen av Ernas store politiske idealer er Maggie Thatcher. For ikke å snakke om Siv! Hun fikk møte sitt store forbilde i 2010 og uttalte før besøket: «Forventningene den gangen var nesten barnslige, for noe større enn dette kan jeg nesten ikke tenke at jeg får oppleve. Margaret Thatcher har alltid vært mitt forbilde. For meg er hun den største politikeren som har levd, ved siden av Ronald Reagan». Margaret Thatcher er den eneste statsminister som har økt fattigdommen i Storbritannia i det tjuende århundre. Maggie ble kastet av sine egne som de konservatives partileder og statsminister i 1990. Selv hennes egne mente at «nå hadde hun gjort nok ugagn». Hennes løsning på Storbritannias problemer var skattelette til de rike, storstilt privatisering av offentlig virksomhet og vingeklipping av fagforeningene (en retorikk vi hører fra høyrehold også i Norge). Dette skulle føre til flere arbeidsplasser. Resultatet ble motsatt. Arbeidsledigheten gikk i været og privatiseringen som skulle øke produktiviteten sank fra 1980 og var betraktelig lavere på 80- og 90- tallet enn på 60- og 70-tallet. Sjefen for Roots – den største bilprodusenten i Storbritannia uttalte: «Hun la ned den britiske bilproduksjonen». De har aldri kommet seg på fote igjen.

Under Maggie ble de rike rikere og de fattige fattigere. I dag (2012) eier de 10 prosent rikeste i Storbritannia 56 prosent av landets rikdom, mens den fattigste halvparten eier 6 prosent til sammen! Den skade Maggie påførte det britiske folk synes uopprettelig. Tre Arbeiderpartiregjeringer i Storbritannia har forsøkt seg – uten å klare å rette opp omtrent noen ting av all den ugagn Maggie utrettet. Arven etter Thatcher ser det ut til å være umulig å kvitte seg med. Jeg advarte på denne siden før valget i 2012 mot å la de blå/blå få forsøke seg. Nå ser vi noe av resultatet – og det blir garantert verre. I og med at Maggie er de to nevnte damers store ideal vet vi altså hva det neste blir. De er i god gang – med «salget av Norge» og å ødelegge norsk arbeidsmiljølovgivning. Jeg blir rett og slett kvalm av å høre Ernas bekymring for hva vi skal leve av «etter oljen» da hun i neste omgang går «hjem» og selger arvesølvet vårt – det vi skal leve av i framtida. Det er nok å nevne: Cermaq, Telenor, Kongsberg-gruppen, Flytoget m.fl. Det blir garantert ikke mye å glede seg over for oss «folk flest» fra Erna og Siv – verken på kort eller lang sikt – for makan til uintelligent forsamling skal det letes lenge etter, men det står vel i programmene deres – så dette må vi ikke forundres over. Hvem er denne regjeringen for – politikerne?

Henning Olav Ødegård

Ap-medlem

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken