Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg

Artikkelen er over 5 år gammel

Overskriften på denne kronikken er hentet fra en rapport som et offentlig utvalg la fram 15. desember i fjor.

DEL

Utvalget har kommet med en innstilling om hvordan fagskolesektoren kan videreutvikles.

Bakgrunn: Fagskoleutdanningene er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og har et omfang tilsvarende minimum et halvt og maksimum to hele studieår. Opplæringen skal gi kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. I 2012 var det registrert flere enn 100 fagskoler med til sammen 15 852 studenter. Det eksisterer både private og offentlige fagskoler som dekker de fleste fagområder.

Fagskolen Innlandet er eid av Oppland og Hedmark fylkeskommuner og har utdanninger innen teknologi, helse, økonomi og ledelse og landbruksfag. Utdanningene er spredt på mange steder i disse to fylkene. Vi har også ansvar for utdanninger i Sør-Trøndelag og Akershus. Hovedsetet er Gjøvik. Utfordringer ved dagens fagskolesektor: På overordnet nivå er det tre hovedaktører i fagskolesektoren: fagskolene selv, myndighetene og arbeidslivet.

Utvalget fremhever at fagskolene ikke er så godt kjent i markedet. Det kan i praksis bety at relevant fagskoleutdanning fortrenges av mindre relevant høyere utdanning på bakgrunn av at aktører i markedet ikke har tilstrekkelig kunnskap og informasjon om fagskoleutdanning. Det blir hevdet at myndighetene ikke har tatt godt nok ansvar for dimensjonering av utdanning på tertiært nivå (dvs. utover videregående skole). Myndighetene må derfor på en helt annen måte enn nå være med på å legge til rette for en mer helhetlig utdanningspolitikk på dette nivået

Utvalget tar også for seg fagskolenes forhold til universiteter og høgskoler. I dag er det reelt slik at den enkelte fagskole må sørge for avtaler med aktuelle høgskoler om hvordan fagskolestudenter skal kunne gå videre til høgskoleutdanning. Her må myndighetene sørge for hensiktsmessige ordninger, ifølge utvalget.

Når det gjelder arbeidslivet er det mye som tyder på at fagskoleutdanning ikke er tilstrekkelig verdsatt på alle områder, noe som kan skyldes manglende kunnskap om hva fagskoleutdanning er. Dette kan antas å påvirke utdanningenes attraktivitet og status i negativ forstand. For fagskolene selv er det også nok av utfordringer. I følge utvalget er det altfor mange fagskoler. Mange fagskoler er samlokalisert med videregående skoler, og fagmiljøene blir for små. Det vil lett føre til at kvaliteten på utdanningen ikke er så god som den burde. Å utdanne flere personer for å møte økte kompetansekrav i arbeidslivet vil ikke ha den ønskede effekten hvis utdanningen ikke holder mål.

Utvalgets konklusjoner: Utvalget er klar på at regjeringen må utforme en helhetlig utdanningspolitikk for tertiært nivå, hvor fagskolen gis et langt tydeligere definert politisk mandat og rustes opp slik at den får en styrket posisjon i det norske utdanningssystemet. Fagskolen må beholde sin base hovedsakelig i praktisk, yrkesrettet og utviklingsbasert kunnskap. Arbeidslivets nærhet og eierskap til fagskoleutdanningene er et særtrekk ved denne utdanningstypen. Et forsterket samspill mellom partene i arbeidslivet, arbeidslivets organisasjoner, det avtagende arbeidslivet, fagskolesektoren og utdanningsmyndighetene vil gi bedre samsvar mellom fagskoleutdanningene og arbeidslivets kompetansebehov. Og det er myndighetenes ansvar å utarbeide rammer som understøtter kvalitetsutvikling i alle ledd.

Disse overordnede prinsipper ligger til grunn for 49 forslag til tiltak for å videreutvikle fagskolen. Her nevnes de viktigste:

- Det totale antall offentlige fagskoler bør reduseres til mellom 5 og 9

- Alle offentlige fagskoler bør organiseres på samme måte som statlige universiteter og høgskoler. Utvalget mener at en samlet styring og dimensjonering av universiteter, høgskoler og fagskoler vil bidra til en enhetlig styring og forvaltning av den tertiære utdanningsstrukturen

- Staten bør overta finansieringen av fagskolene.

Staten, fagskolene og partene i arbeidslivet må øke sin innsats for å synliggjøre fagskolene som en attraktiv karrierevei

- Midler må bevilges til samarbeidsprosjekter for utvikling av overgangsordninger mellom fagskoler og universiteter og høgskoler

Hvis disse tiltakene blir implementert, mener utvalget at fagskolesektoren vil kunne utvikles til å bli et likeverdig tilbud med høgskolene og et tilbud som står stødig på egne ben.

Ivar Lien

Rektor ved Fagskolen

Tor Åge Bergan

Informasjonskonsulent Fagskolen

Artikkeltags