Eventyret om kommunene som ville bli digre

Artikkelen er over 5 år gammel

Det var en gang fem kommuner fra Oplandene som gjerne ville bli digre.

DEL

De fem, Gjøvik, Vestre, Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land, var allerede ganske store, men likevel ville man finne ut mer om hva som kunne ligge i framtidssporet.

Derfor begynte man å spekulere og spekulere på hvordan man skulle bli skikkelig stor. Ja, de spekulerte så mye at de ofte ble sittende og spekulere på hva de egentlig spekulerte på. Samtidig som de tre satt og spekulerte, ble det skrevet på papir. Side opp og side ned, og mange var i skogen for å hogge et tre. For tre må man ha for å få papir. Dessuten; så mye skog som det er i de fem kommunene er, så kan papirbunken bli skikkelig svær!

De tre ledende politikertrollene i regionen gikk ved et nyttårsskifte ut og sa at nå; nå var tiden inne for å slå seg sammen. De fant ut at hvis de skulle til Oslobygda for å gjøre seg fete, så ville det beste være at det ene politikertrollet slukte de to andre. For ved å sluke to, ville sistemann bli skikkelig stor og farlig for mange andre. Spesielt farlig ville de bli for regjerings- og stortingstrollene i Oslo. For det ville bli lyttet til en stor trollgubbe, i stedet for tre halvstore. Ja, ikke nok med det; de minste kommunetrollene har visstnok ingen sjanse til å trekke til seg mer, bedre og bredere kompetanse. Derfor må små bli store, slik at de ikke havner helt på jordet.

Dagen etter at dette hadde stått i avisa, meldte den minste av politikertrollene seg på. Han ville jo gjerne bli større for dette å kunne forstå. Det var ikke så rart, tenkte mange her på Oplandenes jord, for den minste vil jo aldri helt oppleve hvordan det er å være skikkelig stor. Derfor mente ordførertrollet i den minste kommunen at også han burde la seg sluke av de tre andre. For det ville jo gi mer kraft og pondus til det største trollet som skulle vandre.

Det nest-nest-nest-nest minste ordførertrollet var imidlertid ikke så begeistret for at det skulle bli stort. I bunn og grunn var dette ordførertrollet ganske fornøyd med seg sjøl. Speilbildet kunne hvert fall fortelle at det ikke var så mye galt, ja det hadde nå ordføretrollet sjøl erfart. Men ordførertrollet i den nest-nest-nest-nest minste kommunen hadde så mye skog. Og for at kommunen ikke skulle gro helt igjen, så ble døra holdt litt på klem. For det skapte jo mer skrivejobb og bruk av papir!

Tiden gikk, og det ble spekulert, hogd trær og skrevet på papir. De fem ordførertrollene hadde med seg noen rådmennstroll som skulle bistå i prosessen og blant annet sørge for at det skulle skrives på papir. Men, noen andre politikertroll tenkte at det kanskje kunne være smart å se på hva man kunne samarbeide om før det største trollet åt opp de andre. Som sagt, så gjort. Det ble nedsatt arbeidsgrupper som skulle finne ut av hva man kunne samarbeide om. Det ble utarbeidet lister over oppgaver man hadde felles og hvordan man kunne få til en fordeling mellom kommunene. Det ble spekulert og spekulert, skrevet side opp og side ned. Og imens var skogsarbeiderne ute og hogde enda mer. Da konklusjonen var tatt, kom resultatet på bordet. Men å si at de kunne samarbeide mer, var det stort sett ingen som gjorde. Så derfor kom man fram til at man kunne legge det hele i en skuff.

Men så, en grå høstdag kom det plutselig inn nye regjeringstroll fra høyre side. De mente også at nå var det på tide! Det var på tide for kommunene å lage nye grenser, for på den måten å kunne gi hvert ordførertroll en større genser. For små kommunetroll skulle slukes helt og rått, - ja, heretter skulle ikke smått være godt. I Oplandenes minste mjøsby satt dessuten hun som kalte seg Kongens kvinne. Hun hadde allerede begynt å spinne. Hun spant rundt og rundt på en stor idé, om at de minste ordførertrollene skulle hun få lokket med til å legge seg ned. Så derfor satte hun ned en tenketank. En tenketank er egentlig bare et forfinet ord for ei arbeidsgruppe, men det hørtes jo så mye finere ut. Og så ser det så mye bedre ut på papiret.

Fra regjeringstrollene kom så en utredning som var 176 sider stor, ja – den smalt skikkelig da statsrådtrollet klasket den ned på sitt bord. Rapporten var laget på godt papir, og fortalte at nå kunne ikke ordførertrollene hegne om sitt eget revir.

Så nå sitter vi her og leser om hva ekspertene mener. Om hvordan vi skal få samlet oss alle slik at vi får som vi fortjener. Men det er ingen grunn til å si snipp, snapp snute. Nei, for mange er diskusjonen om størrelsen og grenser ei skikkelig knute.

Så vil du egentlig vite hvordan dette eventyret kommer til å gå? Tja, det er sannelig ikke lett å spå. Men det blir nok nedsatt ei arbeidsgruppe eller to, der vi sammen kan spekulere og tro. Og midt oppi alt dette fortsetter våre skoger å gro?

Torvild Sveen

Gruppeleder Gjøvik Sp

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken