All honnør til ledelsen ved Randsfjordmuseene og i særdeleshet Maja Leonardsen som har valgt å markere Europride som en del av grunnlovsjubileet. Og koplingen er god. Rigmor Aasrud pekte på hvordan lovverket her til lands skal gi mulighet for frihet og livsutfoldelse for innbyggerne, men at prosjektet ikke er fullbrakt før alle er inkludert.
Det er ennå en vei å gå før LGBT – lesbiske, homofile, biseksuelle og transkjønnede har rettigheter på linje med flertallet. Vielser i kirkene er ennå ikke en selvfølge slik det burde være, og sivile rettigheter er ennå ikke fullt gjeldende for alle. Knut Olav Åmås pekte på at politikerne noen ganger må gå lenger enn det opinionen umiddelbart liker. Det skal lyttes, men også ledes i politikken.
Det rådende syn på kjønnslig tilhørighet er at den er naturgitt og privat. Åmås går en annen vei når han lufter at legning kanskje ikke bare er genetisk bestemt, og han trekker fram valgene vi alle har. Det perspektivet bringer privatliv og offentlighet sammen. Åmås åpner Pandoras eske med sitt innspill, og fører debatten over på om det skal være klanderverdig å «velge» enten den ene eller den andre kjønnsorienteringen. Han trakk fram Prøysens mulige dobbeltliv og hans frykt for at hans ettermæle skulle bli svertet. Og kanskje «homodebatten» nettopp handler om å fri seg fra angst og fobier for så å finne livet som er godt å leve.
Hadeland folkemuseum har åpnet døren for noe som angår oss alle. Livsvilkårene for minoriteter er en indikator på toleransen i landet og bør derfor følges med argusøyne. Vi trenger Europride uansett legning.
Halvard klevmark
Miljøpartiet de Grønne i Oppland