Er metallet farlig å bruke i ammunisjon?

Ronny Wollert andreassen

Ronny Wollert andreassen

Artikkelen er over 4 år gammel

Leserinnlegg og tilsvar på artikkelen i OA 24.05.2013 om «Bly er farligere enn tidligere antatt» – som ble innsendt av Aksel Bernhoft, seniorforsker i Veterinærinstituttet.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

«Jegerne er de siste som blir rådspurt, men de første som får tredd «eder og galle» ned over seg fra de fleste hold» – fikk jeg høre i en diskusjon mellom jegere på Villmarksmessen på Lillestrøm 2013. Og jeg tror faktisk at det er noe i det, og det var godt sagt.

Det har siden før det første blyforbudet kom i 1991, hvor det ble forbudt å bruke blyhagl som ammunisjon over våtmarksområder, vært diskutert om hvorvidt bly er farlig å bruke i ammunisjon av miljø- og helsemessige årsaker. Dette har miljøorganisasjoner og andre forkjempere fremprentet i årtier, også deler av det politiske miljøet har vært urokkelige på dette punktet. Det er flere som jobber «hardt» med denne problematikken, men det virker som om det er fornuften som er på tur å seire. Jegernes Interesseorganisasjon har vært med å påvirke dette for å få det på «dagsordenen» igjen.

Kråsen hos fugl er som et forkammer til magen, men i all hovedsak males maten opp i den av en innebygd «kvern» med hornplater for å knuse maten og fordøyelsesveske tilsettes. Det er stort sett bare hønsefugl og kornspisende fugl som spiser småstein og grus for å hjelpe til i prosessen med å knuse maten. Svaner og gressender spiser lettfordøyelig mat (vannplanter og gress), likeså er ender som spiser insekter og fisk. Maten løses opp av fordøyelsesvæsken. Stein og grus er ikke på menyen.

Når det gjelder rovfugl, så vil den fordøybare maten passere fra kråsen til magesekken, mens bein, hår og fjær vil komme opp i en gulpebolle, sammen med alt annet som ikke kan fordøyes. Her vil alt «tungt» bli gulpet opp, som blyhagl.

Metallet bly er et av det mest stabile metallet vi har av grunnstoffene, og ikke engang noen av de sterkeste syrene i ren form klarer å løse opp bly. Ren saltsyre vil ikke kunne løse opp bly, heller ikke batterisyre – som er bedre kjent som svovelsyre kan løse opp bly. Derfor er bilbatterier lagd av bly. Bly finnes i de aller fleste bergarter i varierende mengder, også i enkelte sandsteiner som små mineralkorn. Men blyet omgir oss i en annen form enn metall og i fast form, nemlig i bly organiske forbindelser som PAH og MTBE2. Slike forbindelser av bly er svært farlige, og ofte finner vi det i hydrokarbonforbindelser.

Dette kan enten være i gass form, væskeform, voks eller seigflyktige stoffer eller polymer. Et slikt stoff ble tidligere brukt til bunnsmøring av båter, og det ble på folkemunne kaldt «blymønje». Dette ble brukt på både trebåter og stålbåter – i ferskvann og saltvann.

Men det ble forbudt å bruke til å smøre båter med det. Blymønjen ble framstilt av bl.a. Bitumen, som er et avfallsstoff fra raffinering av olje. Bitumen brukes i asfalt, og det er mye asfalt omkring oss. Organisk bly bør ikke forveksles med metallet bly – de har ikke de samme egenskaper.

Videre i artikkelen så blir det dratt fram at når storvilt blir skutt, så spres det mikroskopiske partikler av bly ut i kjøttet. Det skjer i det vi jegere kaller en sårkanal/skuddkanal, og denne kanalen består av vev som har fått en sjokkreaksjon, og vil dermed være blodskutt som vi sier. Dette er vev (kjøtt) som vi skjærer bort og ikke vil bruke i videre foredling av vårt kjøtt. Dette vil også skje på slakterier som mottar viltkjøtt av storvilt.

Kvaliteten på dette vevet/kjøttet er dårlig, og ingen jegere eter slikt kjøtt. Heller vil de ikke servere det til sine venner, familie eller andre de gir bort kjøtt i gave til – eller selger til slakterier. Påstandene fra Bernhoft er blitt tilbakevist av Folkehelseinstituttet som har undersøkt blodprøver fra 200 norske jegere. Ingen av disse prøvene hadde unormalt høye verdier av bly i blodet.

Så fra en jegers synspunkt er det klare fordeler med å bruke bly i haglammunisjon og rifleammunisjon. Gjennomtregningsevnen på blyhagl er meget god, og blyets egenskaper som seighet, tyngde og gjennomtrengningsevne gjør at det er det mest humane man kan bruke å avlive jaktbart småvilt med. Vi slipper også rikosjettfare som det er med de harde metallene som blir brukt i haglammunisjon som stål og tungstein matrix. Skogbrukerne slipper å være redd for at tømmeret deres blir fullt av harde metaller, som medfører at tømmeret blir underkjent på sagbrukene.

Ronny Wollert Andreasen

Jegernes Interesseorganisasjon

Artikkeltags