Gå til sidens hovedinnhold

Eidsivas uansvarlige spill

Artikkelen er over 7 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er kanskje ukjent for de fleste av Eidsivas kunder i Oppland at Austri Vind har investeringsplaner for drøyt tre milliarder i vindkraft. De er fordelt på Engerdal, Trysil/Åmot og Våler. Austri eies av Eidsiva Vekst,(i Eidsiva-konsernet) Gudbrandsdal Energi og Statskog Vind AS. Om planene realiseres, vil det avgjort få økonomiske konsekvenser på en eller annen måte for strømkundene i Oppland også. Her skal vi ta for oss Eidsivas fastlagte formål relatert til disse planene: «Eidsivas formål, målsetting og visjon».

Eidsiva Energis hjemmesider opplyser at de skal gi god, langsiktig avkastning og tilby gode produkter og tjenester, samt utvikle Innlandets energiressurser og bidra til vekst og utvikling i regionen. Eidsivas visjon: Drivkraft for oss i Innlandet ... (understreking foretatt av oss)

Om «god, langsiktig avkastning». Eidsiva Energi AS har de to siste årene hatt dårlige resultater. 245 og 200 millioner imponerer ingen. Det førte til at de i år måtte ut i sertifikatmarkedet for å låne penger til eierutbytte (!) Hva som er benyttet av trekkrettigheter i bank – til høy rente – er uvisst. Eventuelt å tære på egenkapitalen, gir vel heller ingen «god, langsiktig avkastning».

Fire kommuner i Hedmark kan få kortsiktig aktivitet og 3 av dem bra inntekter i en driftsperiode på 12–15 år. En håndfull grunneiere vil få leieinntekter og skogeiere får bra skogsbilveier. Enkelte lokale og regionale næringsdrivende vil også kunne få oppdrag og kortsiktige økonomiske fordeler i byggeperioden.

Om «å bidra til vekst og utvikling i regionen». Dette er en god målsetting. Men vindkraftplanene i Hedmark vil åpenbart ikke bidra til måloppfyllelse,–snarere tvert imot(!) NVE regner at produksjonskostnad pr. kWh ligger på 55–60 øre. Dagens spotpriser pr. kWh er godt under 30 øre. Sammen med elsertifikater på ca. 15 øre, gir dette en brutto inntekt på ca. 45 øre pr. kWh. Driftskostnader anslås av NVE til 12–15 øre pr. kWh. Det betyr et tap på 20–25 øre pr. produsert kWh. Det gir et dårlig bidrag til vekst og utvikling. For Raskiftet i Trysil og Åmot og Kvitvola i Engerdal kommer ca. 3,5 øre pr. kW i tillegg for å dekke opp de rundhåndete avtalene med disse kommunene på ca. 24 mill. i årlige «bidrag» i hele driftsperiodene.

Fravær av inntektsbudsjett. I konsesjonssøknadene oppgis bare investering, driftsutgifter og antatt produksjon. Vi trodde planøkonomi tilhørte en annen tid–i et annet regime, litt lenger øst–hvor produksjonsmål var «velsignelsen». Vi trodde også at en inntektsside var vesentlig i økonomiske vurderinger. Men vi har til gode å se det i de meldingene, utredningene og konsesjonssøknadene vi har gått gjennom–og det er ganske mange.

Alle norske vindkraftverk taper på driften. Til og med bransjens «gallionsfigur» på Høg-Jæren har de to siste årene hatt et resultat før skatt på hhv. minus 4–og minus 2,5 mill. Dette til tross for at de mottok investeringsstøtte på 511 mill. Her er terrenget flatt–trefritt og ligger nær kysten ut mot Nordsjøen hvor klimaet er mildere enn i planområdene for vindkraftverkene i Hedmark. Åmot, Trysil og Engerdal er kjent for spesielt tøffe vintere. Fuktig vestlandsluft er også mer effektiv enn tørr innlandsluft.

En bransje i krise. Energigiganten E. ON har nylig trukket sine vindkraftprosjekter i Kongsvinger og i Steinkjer/Namsos grunnet dårlig økonomi i prosjektene. Agder Energi må vrake milliardprosjekter i vindkraft og Sognekraft vil trekke seg ut vindkraft. Nord-Norsk Vindkraft AS ble på generalforsamlingen 29. april i år vedtatt avviklet.

Troms Kraft tapte nesten 500 mill. i fjor. De førte en tilleggsavskrivning på 72 mill. for vindkraftverket på Fakken. Nord-Trøndelag Energi (NTE) har tapt over 750 mill. på Hundhammerfjellet. Vindkraftverket der ble stoppet i august i fjor. Nå står nedmontering og tilbakeføring til «naturlig tilstand» for tur. Det blir også en saftig regning! (BKK har tapt «bare» 90 mill.)

Til tross for bedre vilkår i Sverige, er de første konkursene og akkordene et faktum. Vindkraftselskapene taper årlig opp til SEK 1,9 mill. for hver turbin. Nye utbygginger har nærmest stoppet helt opp. Hvorfor skjer dette hvis vindkraftproduksjon er så lønnsom (?)

Tidsnød. De gitte konsesjonene er til klagebehandling hos OED. Blir ikke klagene tatt til følge, skal det utarbeides en omfattende Miljø-, Transport- og Anleggsplan. (MTA-plan) Det betyr at tida begynner å bli knapp for å oppnå elsertifikater. Hastverk er en faktor som oftest gir kostbare tilleggskostnader.

Austri har ingen erfaring med vindkraft. Det hevdes at eierne av Austri har bred erfaring fra produksjon av fornybar energi. Det er en sannhet med visse modifikasjoner. Vindkraft er noe helt annet enn vann- og bioenergi. Ingen har erfaring fra vindkraftverk i kupert skogsterreng i innlandet i kaldt klima. Det betyr at prosjektene vil bli risikofylte «forsøksprosjekt»–på alle måter.

Stillhet og naturopplevelser er Innlandets «framtidsprodukter». Norge har Europas siste villmark. Stillhet og naturopplevelser er «produkter» som blir stadig mer etterspurt–og verdsatt. Men disse «produktene» kan ikke produseres–bare bevares. Ikke bare for utenlandske turister, men også for våre etterkommere. Dette vil bli ødelagt for all overskuelig framtid om vindkraftverkene bygges–for å produsere strøm vi ikke trenger–for en periode på 12–15 år. Det kaller vi kortsiktig (!)

Jakt og fuglekikking. Vi hørte nylig om en riking som hadde betalt kr 30.000 for å felle en villreinbukk. Men jegere flest setter større pris på naturopplevelsen enn jaktutbyttet. Å sitte på post i et vindkraftverk gir neppe bli noen stor opplevelse–med støy, skyggekast og refleksblink. På Vestlandet og i Nord-Norge er havørn turistmagneter. Bare i Storbritannia er det ca. 6 millioner fuglekikkere. Tyskere har «Oberhahn» (tiur) høyt på lista over naturopplevelser. Her er det også et stort og varig marked som i liten grad er utnyttet. Om «visjonen å være en drivkraft i Innlandet».

Hvis Austris vindkraftplaner gjennomføres, vil det bli et kostbart eventyr som strømkundene må betale - på en eller annen måte. Utbyttet til eierne vil bli redusert–med de følgene dette får. De beskrevne framtidsproduktene vil bli ødelagt for all overskuelig framtid. «Drivkraften» vil derfor bli redusert til en «luftig visjon».

Håvard Melbye

Regionleder Øst i Miljøvernforbundet

Kommentarer til denne saken