Derfor blir det streik

Artikkelen er over 5 år gammel

1,5 millioner medlemmer i LO, YS og UNIO går 28. januar ut i politisk streik mot regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, med generell adgang til midlertidige ansettelser som det mest dramatiske forslaget.

DEL

Den siste store politiske streiken i Norge var i 1998, så dette er et virkemiddel som kun tas i bruk når situasjonen krever det.

Norsk arbeidsliv er i verdenstoppen på produktivitet, arbeidsmiljø og sysselsettingsnivå. Regjeringens forslag vil endre norsk arbeidsliv i negativ retning. Det skjer mens vi allerede er utsatt for et press med mer sosial dumping og økende arbeidslivskriminalitet. Det bidrar til et arbeidsliv med utrygge rammer.

For den enkelte har midlertidighet i stedet for fast stilling mange negative konsekvenser. Arbeidsmiljø og lønn er dårligere for midlertidige ansatte, og de får mindre opplæring og etterutdanning i bedriftene. En usikker livssituasjon, der man ikke vet om man har jobb framover, medfører også negative konsekvenser for helsen.

Når den økonomiske usikkerheten blir så stor, får man heller ikke lån i banken og det blir vanskelig å etablere seg. Mange vil få dårligere pensjon i tillegg. Ved under ett års ansettelse i privat sektor får man ikke med seg pensjonsopptjening. I staten er kravene enda strengere.

I dag er det tillatt å ansette midlertidig kun når arbeidet er av midlertidig karakter, for eksempel som vikar eller ved sesongarbeid. Over 8 prosent av alle ansatte er i slike jobber i dag. Regjeringen foreslår at ytterligere 15 prosent av de ansatte i en virksomhet skal kunne ansettes midlertidig uten begrunnelse. Alle virksomheter skal imidlertid kunne ha minst én ansatt midlertidig uten begrunnelse. I Norge har vi allerede 111.000 virksomheter med 1–4 ansatte. Regjeringens forslag vil gjøre det lønnsomt for useriøse aktører å dele opp virksomheten for å benytte seg av et slikt regelverk

Regjeringen har foreslått karanteneregler, som skal omgåelse av regelverket. OECD avviser at slike karanteneregler virker. Når kontrakten er utløpt, har ikke arbeidstakeren lenger noen tilknytning til jobben. Hva som er en arbeidsoppgave av samme art, er vanskelig å vurdere i et omskiftelig arbeidsliv. Vi vet at en rettsprosess vil være kostbar og ta tid. Dette vil være helt uaktuelt for de aller fleste.

Forskningen viser at økt mulighet for midlertidige ansettelser ikke øker samlet sysselsetting, bare andelen midlertidig ansatte, og bidrar til et større B-lag i arbeidslivet. Ungdom flest vil få løsere tilknytning til arbeidslivet slik vi har sett i Sverige, med en runddans mellom midlertidige jobber og arbeidsledighet. I Norge, med et godt arbeidsmarked, mange fast ansatte og få midlertidige, er det lettere for midlertidig ansatte å få fast stilling enn i mange andre land. Regjeringen bruker dette som argument for økt midlertidighet. Men flere midlertidige som konkurrerer om færre faste stillinger vil gjøre det vanskeligere å få fast stilling. Forskjellen til Sverige som har mange midlertidige er slående. I Norge har midlertidig ansattes mulighet for å få fast stilling etter et år vært mye høyere enn i Sverige.

OECD avviser dessuten springbrett-argumentet som regjeringen bruker for reform og kaller argumentet feilaktig. Det understrekes at det viktige ikke er muligheten til fast jobb før reformen, men hvordan reformen påvirker denne muligheten og risikoen for å falle ut av arbeidslivet. Regjeringens forslag vil føre til en betydelig større andel midlertidig ansatte, og mer usikkerhet for arbeidstakerne. Derfor streiker vi mot regjeringens forslag 28. januar.

Iver Erling Støen

LOs distriktssekretær i Oppland

Artikkeltags