Brukes det for mye Paralgin forte og Pinex forte?

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Som farmasistudent i apotekpraksis er det ikke uten en viss bekymring jeg jevnlig ekspederer store mengder av de smertestillende medikamentene Paralgin forte og Pinex forte.

DEL

LeserbrevDette er to preparater som begge inneholder stoffet paracetamol og det svake opioidet kodein. Paracetamol er blant annet virkestoffet i legemidlet Paracet. Kodein er et stoff som naturlig utvinnes fra opiumsvalmuen. I kroppen omdannes det til morfin, som er et mye sterkere opioid. Flere andre opioider, deriblant morfin, brukes i dag som legemidler i smertebehandling, men det er kombinasjonspreparatene med kodein og paracetamol som har størst omsetning i Norge.

Det er morfinet, som dannes etter inntak, som gir oss den smertestillende effekten av kodein. Men med dette følger samtidig morfinets bivirkninger på kroppen. Disse bivirkningene er blant annet forstoppelse, munntørrhet og kvalme. Morfinbivirkningene er også observert hos kodeinbrukere i kliniske studier. Bruk av legemidler medfører alltid en risiko for bivirkninger. Det i seg selv er ikke nok til å anbefale å stanse bruken, så lenge nytten av preparatet er større enn risikoen pasienten utsettes for. Det er nettopp her min bekymring for Paralgin og Pinex forte ligger.

Det er vist at kodein alene, i de mengdene de finnes i preparatene, ikke vil gi smertelindring av særlig grad, og at den smertelindringen som oppnås er høyst variabel. Med tanke på at det bare er ca 10–15 prosent av preparatenes kodein som omdannes til aktivt morfin, er ikke dette så rart. Kombinert med paracetamol er det likevel vist en tilleggseffekt i forhold til paracetamol alene, men dette gjelder i midlertidig kun ved akutte smerter. Man vet også at kodein etter hvert vil miste sin effekt på grunn av at kroppen utvikler toleranse, og det vil kunne gi fysisk avhengighet. Dette skyldes nettopp morfinet som dannes. Altså er det grunn til å tro at mange av pasientene som henter sine 100-pakninger av Paralgin forte i beste fall ikke oppnår vesentlig større effekt enn av vanlig Paracet. I verste fall oppnår de lavere effekt og er uten å være klar over det avhengig av et preparat som gir dem plagsomme bivirkninger. Dette fordi Paralgin forte faktisk inneholder en lavere mengde paracetamol enn vanlig Paracet. Pinex forte derimot inneholder samme mengde paracetamol som Paracet.

Et annet problem er at 7–10 prosent av befolkningen har en genvariant som gjør at de ikke har mulighet til å omdanne kodein til morfin, og dermed får de ingen tilleggseffekt utover paracetamolets virkning. En rekke andre legemidler kan også hindre omdannelsen og gi samme resultat. Dette er et problem som man i større grad bør være klar over i helsevesenet, slik at disse personene kan fanges opp og få en mer individuelt tilpasset behandling.

Helsepersonell er i dag blitt mer oppmerksomme på at langtidsbruk av Paralgin forte og Pinex forte kan være ugunstig. Til tross for dette viser statistikk fra Norsk Folkehelseinstitutt at salgstallene for preparatene har holdt seg stabilt høye de siste fem årene. Dette gjelder også i Oppland, selv om omsetningen i døgndoser per innbyggere ifølge reseptregisteret ligger litt under landsgjennomsnittet. Det er altså viktig at også brukerne er klar over problemstillingen.

Kunnskapen om våre gamle og velkjente legemidler øker stadig, og det er flere eksempler på at det vi trodde var god behandling, viser seg å ikke være så gunstig likevel. Derfor er det kanskje behov for en kritisk vurdering av om dagens forbruk av Paralgin forte og Pinex forte kan reduseres. Det er ikke tvil om at behandlingen kan være heldig for mange pasienter, men spesielt for langtidsbrukerne finnes bedre behandling. Som ung farmasøyt håper jeg å kunne følge synkende salgstall i årene som kommer.

Artikkeltags