Det blir et stadig rop etter barnevernet. Barnevernet hevder at de ikke skal ha sitt budsjett redusert, «for vi driver en lovpålagt tjeneste» Ja visst, de også. Barnevernet på sin side etablerer overvåkning av de familier hvor det kan være aktuelt å gripe inn, – og det kan være din nabo som er melderen. (angiveren?)
Barnevernet på sin side gir inntrykk av at de vil komme med hjelpetiltak – slik de er pliktige til – men det faktiske forhold er at det blir så som så med hjelpetiltakene. Isteden så går barnevernet til omsorgsovertagelse som akuttvedtak, – og da er saken i realiteten avgjort. Barnet er borte, og fylkesmenda og retten – som skal passe på rettsikkerheten, gjør ikke jobben sin og velsigner praktisk talt alltid det forslag til omsorgsovertagelsesvedtak som barnevernet kommer med. Så har vi en regel som barnevernet synder stort mot. Det er § 4 i forskrifter om fosterhjem hvor det står i annet ledd «Barneverntjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem». Denne vurderingen ser vi sjelden eller aldri snurten av. Nei da, barnevernet tar barnet og plasserer det hos beredskapsforeldre for deretter å lete opp fosterforeldre som er helt ukjent for barnet. Her går tiden, for nå er det for få som er villige til å være fosterforeldre, og det blir ofte lang tid før barnet blir endelig plassert.
I mellomtiden kunne barnet fått en endelig plassering hos familie, typisk besteforeldre, tanter eller onkler, men dette er ikke aktuelt for barnevernet. Hva som hindrer dem får vi selv tenke oss.
For ordens skyld: Denne vurderingen etter §4 skal man kunne kreve å få, men her lurer bernevernet seg unna på flere måter. Barnevernet er ikke interessert i at familie skal ha noe med barnet å gjøre mer. Jeg sier det, er det noe rart at folk er redd barnevernet?
Øistein Schjønsby
Advokat