Arbeidsmiljøloven, står den for fall?

Artikkelen er over 5 år gammel

Ikke alle vet at arbeidsmiljøloven setter regler for hvor mye folk har lov til å jobbe.

DEL

Regjeringen har nå foreslått endringer i arbeidsmiljøloven som vil bety økt usikkerhet og mindre frihet for norske arbeidstakere. Arbeidsgiver vil få mer makt – de ansatte vil få mindre. Økt bruk av midlertidige stillinger, mer pålagt overtid og mer søndagsarbeid er ikke veien å gå for å skape et godt arbeidsliv

Når vernebestemmelsene i loven svekkes, går det utover dem som trenger vern mot arbeidsgivere som tøyer regelverket. Forslag som gir arbeidstakerne dårlige vern og arbeidsgiverne større muligheter til å pålegge mer ubekvemme arbeidstider

Regjeringspartiene glemmer at loven gir rammer og rettigheter for det store flertallet av arbeidstakere og er en norm for hele arbeidslivet vårt. Selv om noen unngår, omgår eller bryter loven, blir ikke arbeidslivet bedre av at vernet i loven svekkes. Noen trenger å ha rammer for arbeidstida. Arbeidsplassene er forskjellige. Det går en grense når arbeidstida går på bekostning av ansattes helse. Vi vet at lengre arbeidsdager medfører økt risiko både for ulykker, skade og helse. Stortinget diskuterer nå å fjerne søndagen som felles fridag. Arbeidsmiljøloven skal forandres slik at folk kan pålegges å jobbe oftere på søndager.

Alle forstår at mange må jobbe også på søndag. Vi trenger busser og tog – og sykehusene og sykehjemmene kan ikke stenge på søndager. Men det er ikke noen naturlov , og alt behøver ikke være åpent og i gang hele uka. Søndagsarbeid går ut over folks sosiale liv, og det bør være svært gode grunner til at folk skal jobbe på søndagen. En felles fridag er bra både for familier og for hele samfunnet. La søndagen være i fred.

Nå foreslår regjeringen at det skal bli enda lettere å ansette folk uten å tilby en fast jobb. I dag er det lov å ansette vikarer og tilby kortidsjobber når det er mye å gjøre. Nå skal det også bli lov å prøve ut nye folk opptil et år før det blir snakk om fast jobb. Det betyr at det blir mange flere midlertidige jobber, og noen vil bruke mange år før de får seg en fast jobb. Det blir jo ikke noen flere jobber av det, bare flere frustrerte folk som ikke vet om de har jobb til neste år.

Det må ikke bli vanskeligere for ungdom å få fast jobb. Før man får seg fast jobb er det vanskelig å kjøpe leilighet og planlegge familieliv. Mange banker krever fast jobb før de tilbyr lån, og det er dyrt å leie leilighet.

Hovedorganisasjonene i LO, Unio og YS, som representerer 1,5 millioner arbeidstakere, samkjører en politisk markering 28. januar kl. 14.00 – 16.00 , på bakgrunn av dette.

Irene Buskum Olsen

Leder i Finansforbundet Oppland

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken