I Norge har vi en lang tradisjon for leirskoleopphold, enten i slutten av barneskolen eller tidlig på ungdomsskolen. Tidligere har dette vært betalt av foreldrene, for eksempel gjennom loddsalg, dugnader og mer eller mindre frivillige tilskudd til klassekassa. Denne ordninga ble kritisert for å være i strid med gratisskoleprinsippet, og i 2019 ble det vedtatt at kommunene må tilby et gratis leirskoleopphold eller skoletur med minst tre overnattinger.

Utdanningsdirektoratets føringer for leirskole sier følgende:

* Turen må ha en varighet på minst tre overnattinger.

* Flere av aktivitetene på turen skal være opplæring.

* Tilbudet skal være gratis og alle elever skal ha mulighet til å delta på lik linje, uavhengig av økonomisk bakgrunn.

Allerede da lovforslaget var ute på høring, var det flere kommuner som ga signaler om at de ville se på hvilke muligheter som fantes i eget nærmiljø og med egne lærekrefter, for å begrense utgiftene knytta til disse oppholdene. For å sikre at kommunene hadde økonomi til å gjennomføre allerede bestilte leirskoleopphold da loven var ny, ble det gitt øremerka tilskudd i 2019. Fra 2020 er tilskuddet bakt inn i rammetilskuddet til kommunen. Med andre ord kan kommunene velge å frigjøre deler av disse midlene til å dekke andre kostnader dersom de velger et tilbud som koster mindre enn tradisjonell leirskole.

Elevene fra Gran har tradisjonelt reist til leirskoler på kysten. Noen klasser har reist til fjells. I annerledesårene 2020 og 2021 rakk ei gruppe fra Gran å reise på sitt avtalte opphold, mens de andre gruppene fikk sine utsatt på grunn av koronasituasjonen. Da gruppene som fikk sin tur utsatt skulle få sin leirskole, valgte kommunen å bruke en lokal aktør. Selv om Utdanningsforbundet ser økonomiske og praktiske argumenter for å gjøre det slik, vil vi minne om at det er viktig at alle elever får et likeverdig tilbud, uavhengig av årskull og hvilken skole de går på.

Når kommuner vurderer å bruke tilbud i egen eller nærliggende kommuner til de lovfesta skoleturene i framtida, ser vi at det både er billigere og gir lokalt næringsliv god støtte. Likevel vil vi spørre: Er det like bra? Å reise langt hjemmefra sammen med klassen sin gir elevene mange nye erfaringer. De må pakke til en lengre tur der ingen kan komme etter med det de har glemt, de må våge å reise et godt stykke sammen og de får sjansen til å utforske helt andre naturtyper enn vi har utenfor døra hjemme.

Når elevene reiser til en av de veletablerte leirskolene, møter de erfarne pedagoger som har lang erfaring med å organisere opplæring i en annen kontekst enn på skolen. Gode leirskolepedagoger tilbyr opplæring av høy kvalitet som dekker læreplanmål på en annen måte enn lærerne har anledning til på skolen. Leirskole er rett og slett mye mer enn leir.

Årets lokale leiropphold ble billigere for kommunen. For de foresatte var ikke det tilfelle. Alle som har sendt ett eller flere barn på leirskole er godt kjent med pakkelista som kommer: Skal elevene ut i all slags vær må de være kledd deretter. Leirskolene som Gran har pleid å sende elever til, tilbyr utleie av robust regntøy til en rimelig penge. I år måtte elevene ha egna friluftstøy til all slags vær selv. Langt fra alle elever har regntøy som er godt nok til denne typen friluftsliv. Når foresatte må skaffe dette selv, blir det gjerne store forskjeller i kvaliteten på utstyret.

Hvis kommunene ønsker å forandre leirskoletradisjonen i kjølvannet av lovendringa, er det viktig at det gjøres på grunnlag av klare kriterier for hva oppholdet skal inneholde og grundige evalueringer av både tidligere leirskoleopphold og erfaringene som er gjort det siste halvannet året. Kostnadene er ikke alt, kvaliteten er også viktig. Oppholdet skal inneholde både artige organiserte aktiviteter, fritid elevene disponerer selv og formell opplæring knytta til læreplanene. Opplæringa bør også gjennomføres på andre måter enn klasseromsundervisninga elevene er vant til i hverdagen. En bra leir er ikke nødvendigvis leirskole. Leirskole koster, men det er det verdt.