Gå til sidens hovedinnhold

Støtten til USA svinner

Artikkelen er over 19 år gammel
President George W. Bush og den amerikanske ledelsen høstet bred anerkjennelse for den tålmodighet som ble utvist etter terroranslagene 11. september. I stedet for å slå raskt og hardt tilbake, som president Clinton gjorde etter bombene mot ambassadene i Nairobi og Dar es Salam, bygde Bush allianser. Han brukte FN og NATO, skaffet seg folkerettslig ryggdekning for handling og ga Taliban anledning til å velge mellom å utlevere bin Laden eller bli angrepet. Da de første bombene falt, hadde USA verdensopinionen med seg.

Etter fem uker med bombing holder fremdeles alliansen. Verken arabiske, asiatiske eller europeiske ledere har gått aktivt ut og bedt USA stanse bombetoktene. Men opinionen er i ferd med å snu. Det er ikke lenger bare Talibans åndelige slektninger i Pakistan som protesterer. Skepsisen vokser i folkedypet i alle land i alle verdensdeler fordi det eneste synlige resultatet av bombingen er lidelser hos mennesker som har lidd nok fra før. Bildene av dødsredde mennesker i vinduene i World Trade Center erstattes av bildene av lidende barneøyne i flyktningeleire i Pakistan. Bildene av ruinene på nedre Manhatten erstattes av bildene av ruinene av en bolig til en fattig afghansk familie.

Opinionens hukommelse er kort. For kort til å huske at det ikke er amerikanske bomber som har drevet millioner afghanere på flukt, men borgerkrig, undertrykkelse og vanstyre. Sultkatastrofen som truer, er ikke skapt av bomber, men av tørke og Taliban. Talibans ekstreme politikk drev det internasjonale samfunnet nesten helt ut av Afghanistan og overlot afghanerne til sin egen skjebne. Det er antakelig riktig at det er lenge siden den humanitære hjelpen har vært så stor som nå, mens bombene faller.

Slike fakta faller på steingrunn når det også er fakta at bombene treffer uskyldige, at bin Laden antakelig lever i beste velgående, og at ingen hittil kan si at faren for ny terror er blitt mindre.

Presset fra de styrte mot de styrende øker. Et slikt press kan de som styrer stå imot en stund, men ikke for alltid. Det kommer til et punkt i alle land, både de demokratiske i Europa og det totalitære i Pakistan, der de styrende gir etter for presset fra sitt eget folk. Og hvis de gir seg i ett land, kommer flere etter. Derfor haster det for USA å få avsluttet bombekrigen. Den brede alliansen er neppe sterk nok til å tåle bomber særlig mye lenger.

USA planlegger framstøt for å komme på offensiven igjen i verdensopinionen. Bush skal på banen. For nå er det like før mange har fortrengt at flere tusen uskyldige ble drept i New York, at bin Laden er en terrorist og Taliban det mest brutale regimet verden har sett siden Røde Khmer. USA har rett, men i lengden er nok ikke bomber det rette.