Nedbygging av sykehusene

Artikkelen er over 5 år gammel

Nå blir åpenbart Opptrappingsplanen erstattet med en like ambisiøs nedbyggingsplan.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Leder Sykehuset Innlandet skal gjennom en dramatisk kuttprosess som innebærer at viktige helsetilbud bygges ned. Etter pålegg fra eieren, Helse Sør-Øst, må kostnadene de fire neste år ned med om lag 350 millioner kroner. Det er ikke mulig uten at avdelinger legges ned, og store grupper pasienter rammes.

Styret ved Sykehuset Innlandet må i dag foreta svært krevende prioriteringer, der pasientgrupper settes mot hverandre. Adm.dir. Morten Lang Ree legger opp til at tyngste grep, hele 158 millioner, tas innen psykisk helsevern. Det utgjør hele 11 prosent av driftsbudsjettet. Et tilsvarende kutt skal også skje ved de somatiske sykehusene, men det utgjør prosentvis mindre, «bare» 4,6 prosent. Ellers legger han opp til innsparinger på 26 millioner innen eiendom og internservice, 6,5 millioner i stab og åtte millioner på de prehospitale tjenestene.

Psykiatrien har til alle tider vært et lavt prioritert helsefelt, noe det finnes et utall skrekkelige beretninger om. Men den såkalte Opptrappingsplanen som Stortinget vedtok i 1998, har bedret ressurstilgangen og behandlingstilbudet en del. De ti siste årene har staten sprøytet inn nye 187,5 millioner til psykisk helsevern i Innlandet, noe som har skapt et styrket tilbud. Nå blir åpenbart Opptrappingsplanen erstattet med en like ambisiøs nedbyggingsplan. Viktige helsetjenester som de siste årene er bygget opp, skal raseres. Det er helt meningsløst.

Helse Sør-Øst stiller med en omstillingspakke på 110 millioner kroner. Sykehusledelsen foreslår at alle disse midlene kanaliseres til psykisk helsevern. Det vil på kort sikt avhjelpe situasjonen noe, men ikke de langsiktige virkningene. Det blir færre ansatte, færre sengeposter og et svekket helsetilbud for en pasientgruppe som sliter tungt. Og er i sterk vekst.

Sykehusene i Innlandet har vært gjennom en rekke slankeprosesser, og drives i dag svært kostnadseffektivt. Det er knapt mulig å finne helseområder hvor det kan kuttes, uten stor smerte. Styret må selvsagt gjøre sitt for å skape drift i balanse, men det er regjeringens ansvar å gi sykehusene rimelig økonomisk handlingsrom. Nedbyggingen vi nå er vitne til kan ikke aksepteres.

Artikkeltags