Få på plass minnestedene

Oslo  20170613.
Utsikt over Utøya fra åsen.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Oslo 20170613. Utsikt over Utøya fra åsen. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerI dag minnes vi at 77 mennesker - blant dem to ungdommer fra Vestoppland - ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya. Terrorangrepet var et anslag mot det norske demokratiet. Det var et grusomt massedrap som har etterlatt seg dype sår hos alle – enten de var indirekte eller direkte berørt.

Derfor er det trist at det nå er gått seks år og at det fremdeles ikke er noe minnesmerke på plass verken ved Utøya eller i regjeringskvartalet. At vi fortsatt ikke har kommet lenger enn til å diskutere hvor disse viktige minnesmerkene skal ligge, er uverdig. Norge trenger et sted å minnes. Et sted å sørge. Et sted å lære. Interessen rundt det midlertidige minnesenteret i Oslo har vist det. Det vakre anlegget på Utøya likestå.

Vi må si vi har liten forståelse for at Solberg-regjeringen lot seg presse til å minimalisere de vedtatte, nasjonale minnestedene på Sørbråten og i Regjeringskvartalet til noe «lavmælt», slik kommunalminister Jan Tore Sanner for noen uker siden fremholdt som en passende måte å minnes norsk etterkrigstids verste terroraksjon på. At den sittende regjeringen heller ikke vil ha et kunstnerisk uttrykk for å markere det nasjonale traumet, men har omdefinert det til en sak for Statsbygg, synes vi også er en underlig beslutning.

Jonas Dahlbergs vinnerforslag til 22. juli-minnesmerke på Sørbråten, «Memory Wound», var så vakkert, så verdig, så potensielt viktig for den kollektive sårhelingen, at det uten tvil ville blitt et nasjonalt samlingssted. Det skulle stått klart 22. juli i år.

Nå blir det aldri noe av. Vi tillater oss derfor å mene at regjeringen fremover må lykkes bedre. I den videre prosessen må våre fremste kunstnere faktisk med. Det kunstfaglige rådet KORO (kunst i offentlig rom) må igjen få komme med på banen.

Minnestedenes oppgave blir å hedre ofrene og heltene, og å få samfunnet til å huske. Men det blir også viktig å formidle kunnskap og holdninger for å bekjempe hat og ekstremisme i samfunnet. Tiden som er gått siden 22. juli 2011 har vist oss at det ikke er blitt mindre viktig.

Artikkeltags