På Landsmøtet i 2019 vedtok Utdanningsforbundet følgende om ansattes arbeidsmiljø: «Ansatte må beskyttes mot vold, og trusler om vold og mobbing, både i arbeidssituasjonen og i digitale medier. Sentrale myndigheter og arbeidsgiver må ta et helhetlig ansvar for å forebygge, håndtere og følge opp denne type hendelser.»

Arbeiderpartiet tar i sitt forslag til nytt partiprogram til orde for å gjøre endringer i Opplæringslovens paragraf 9A, «… i dialog med partene i skolen, slik at både elevens og lærernes rettssikkerhet ivaretas på en bedre måte enn i dag»

I Dagsavisen mandag 28. september tar skolepolitisk talsperson bladet fra munnen, og sier at Arbeiderpartiet vil jobbe for å unngå «rettsløse tilstander,» og viser til blant annet Clemens Saers-saken i Oslo og flere andre saker. Spesielt nevner Torstein Tvedt Solberg de ikke-påtenkte konsekvensene av paragrafen, og viser til at seks av ti lærere føler seg mer utrygge nå enn tidligere, og at den gode intensjonen med å styrke elevens rettigheter har gått på bekostning av lærernes rettsvern.

Utdanningsforbundet Innlandet kan stille seg bak ønsket fra Arbeiderpartiet om å styrke rettsvernet til våre medlemmer, og kan vise til flere saker i Innlandet hvor læreres arbeidshverdag har blitt endret som følge av vedtak fra spesielt Fylkesmannen. Men det trenger ikke gå så langt som dit, noe en nylig sak fra Elverum har vist. Der ble en lærer hengt ut offentlig som rasist, etter et anonymt innlegg under en emneknagg på Instagram. Utdanningsforbundet Innlandet kjenner til saksforløpet, og vi vet at arbeidsgiver jobber godt opp mot både elev og ansatt. Det er en trygghet, og helt i tråd med Opplæringslovens intensjon da endringene ble innført i 2017.

I 2017 ble det gjort endringer i kapittel 9A i Opplæringsloven, der elevens rett til et trygt og godt skolemiljø ble styrket. Ett av flere tiltak som ble innført, var det som kalles aktivitetsplikten. Med dette menes den plikten en skole har til å iverksette tiltak dersom en elev av en eller annen grunn gir uttrykk for at ens skolemiljø ikke er trygt og godt. Elevens subjektive oppfatning legges til grunn, og det påligger rektor som skolens øverste myndighet å sette i gang undersøkelser. Utdanningsforbundet støttet endringene som ble gjort i 2017, og har gjennom vår profesjonsetiske plattform definert at vår lojalitet først og fremst ligger hos barnehagebarn, elever og studenter. Så langt er ikke dette verken problematisk eller vanskelig.

Hvor ligger så utfordringen? I dette konkrete tilfellet skjer det når handlingen anonymt publiseres på Instagram, med et utall mulige seere og treff. Hvilket rettsvern gir dette læreren? Hvilke følger får dette for den ansatte? Hvordan påvirker dette arbeidsgivers mulighet til å drive objektive undersøkelser? Og ikke minst, hvilke følger kan det få for opplæringstilbudet som den ansatte skal kunne fortsette å gi til elever i Elverum i årene fremover?

Det er meget alvorlig når en lærer mottar trusler mot både seg og sin familie. Vi oppfatter at Elverum kommune i denne saken tar sitt ansvar på alvor, og følger tett både elev og lærer. At publiseringen og offentliggjøringen er politianmeldt, støtter vi fullt ut.

Utdanningsforbundet Innlandet mener ikke at ansatte i barnehage og skole er unntatt offentlighet. Skjer det overtramp, overgrep eller handlinger som strider mot paragraf 9A i Opplæringsloven, så skal det undersøkes av skoleeier og eventuelle tiltak iverksettes. Men det er ikke en rettighet å kunne publisere udokumenterte påstander i offentligheten, spesielt ikke når det som i dette tilfellet får de alvorlige konsekvensene det gjør.