Nærmere 30 % av elevene i videregående skole står uten læreplass. Mange av disse får et alternativt tilbud, men likevel går tusenvis uten et tilbud som er rettet mot sine behov. Flere av disse faller utenfor skole- og arbeidsliv. Det er svært alvorlig. En læreplassgaranti må etableres, sammen med en mer helhetlig utdanningspolitikk.

Ved utgangen av 2017 hadde 72 % av søkerne fått godkjent lærekontrakt. Den høyeste andelen siden målingene startet i 2011 (tall fra Udir). Antall søkere uten læreplass har likevel økt fra 7200 i 2011 til 8100 i 2017. En del av disse er i annen videregående opplæring og flere får godkjent lærekontrakt senere. Det er bra, men realiteten står likevel fast:

Tusenvis av elever faller helt utenfor skolen (4.300 i 2015). Å stå uten plass gir uheldige konsekvenser i en periode av livet som er tøff fra før. Det er demotiverende og ødeleggende for dem det gjelder, og elever står i fare for å føle at de mister mulighetsrommet. Hardest rammes de som har valgt en praktisk utdanning, fordi det teoretiske ikke ligger for dem. Stiller ikke offentlig og privat sektor med læreplasser, vil mange elever fortsette å droppe helt ut. Dette rimer ikke med den nasjonale målsettingen om å motarbeide frafall i skolen og å gjøre utdannelse mer praktisk for dem som trenger det. Den mangelfulle satsingen blir spesielt underlig når man vet hva utdanning betyr for levekår og samfunnsøkonomi.

Innlandet KrF mener det må utredes hvorvidt en læreplassgaranti er veien å gå for å sikre at alle elevene får fullført det løpet de har begynt på og er motivert for. Det er gitt millioner til ulike tiltak og satt ord på ambisjoner. Løsningen har uteblitt, og usikkerheten fortsetter. En eventuell garanti må det offentlige stå ansvarlig for i samhandling med det private. Den skal ikke gi privat næringsliv økt økonomisk belastning.

At så mange ungdommer står i denne situasjonen, er et symptom på manglende helhetstenking i norsk utdanningspolitikk, tross noe bedring. Det er for lite felles forståelse og samhandling mellom fagmiljøene og forskningen innen utdanning og de politiske beslutningstakerne. God utdanningspolitikk skapes i samspill mellom fag og myndighet, hvor man lytter og utvikler med respekt for forskningen og faget. Her har Norge en vei å gå, siden regjeringen har mye tro på studiepoeng i det enkelte fag, mens fagmiljøet peker på de gode metodene og tiltakene som skaper mer læring, og det helhetlige løpet.

Innlandet KrF vil kjempe for læreplassgarant, både med tanke på situasjonen lokalt og regionalt og retter fokuset mot en mer helhetlig utdanningspolitikk. Fag, forskning og beslutningsmyndighet må i mye større grad samhandle.