Gå til sidens hovedinnhold

Landbruket trenger ikke SVs politikk

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

SVs Anne Lise Fredlund tegner i mandagens OA et helsvart bilde av norsk landbruk og den store og viktige satsingen mange bønder har gjort de siste åtte årene. Påstandene og argumentene er underlige når vi vet hva SV gjennomførte i regjering.

Antall driftsenheter og bønder gikk kraftig ned under de rødgrønne, og har flatet ut under Høyre-regjeringen. Det ble bygget ned langt mer matjord under de rødgrønne og SV enn i dag. Gjennomsnittslønn pr. årsverk for bønder har økt med 37 prosent siden Høyre tok over. Jordbruksproduksjonen har økt fire ganger raskere under Høyre enn under de rødgrønne.

Det viktigste er likevel at det er blitt langt større mulighet og vilje til å investere og satse på framtidsrettet jordbruk etter at Høyre tok over. Landbruket vi har om 20 år, er summen av de bøndene som satser på en framtidsrettet produksjon i dag. Det er avgjørende at mange nok både får muligheter, velger å satse, og lykkes. Det er en nær sammenheng mellom slike investeringer, økt lønnsomhet og økt matproduksjon.

I melkeproduksjonen skal alle båsfjøs erstattes med moderne løsdriftsfjøs innen 2034. Det er en stor og helt nødvendig omlegging som det er tverrpolitisk enighet om. Målet er først og fremst bedre dyrevelferd, men det gjør også bondens hverdag enklere – mer lik hverdagen alle andre er vant til. Det er trolig denne omleggingen Fredlund nedlatende omtaler som «bondekannibalisme» og «volumsjuke», og som hun ønsker at det ikke skal være plass til.

Under de rødgrønne ble bønder som ønsket å satse på framtidsrettet produksjon, effektivt hindret av kvoteregler og et tilskuddsregime som hindret den omleggingen bøndene var pålagt. Det er disse begrensningene SV nå ønsker å gjeninnføre. Resultatet vil være redusert lønnsomhet og redusert investering for framtiden. Etter 2034 vil det ikke være bygget nye fjøs, og store deler av norsk landbruk vil ikke være omstilt, men nedlagt. Denne politikken vil være en katastrofe for norsk landbruk.

Høyre vil arbeide for fortsatt økt jordbruksproduksjon. Jordbruksarealer skal dyrkes og kulturlandskap skal holdes ved like. Vi skal produsere god og sikker mat og fortsette å bedre dyrevelferden. For å få til dette, må bønder få lov til å ta i bruk ny teknologi og organisere produksjonen på en måte som gir dem samme inntektsmuligheter som resten av befolkningen.

Høyre er glad for alle som har valgt å satse på landbruk, og vi vil legge til rette for at flere kan satse. Vi vil gi rammebetingelser som gjør dette mulig og lønnsomt, og vi vil jobbe med å kompensere kostnadsøkningen som har trukket ned resultatene i jordbruket de tre siste årene – nå sist kostnaden på gjødsel.

Jeg er selv en av mange bønder som har et utdatert fjøs på gården, som ikke har melkeproduksjon, og som i dag har hovedinntekten på gårdsbruket fra annen næringsvirksomhet. Det er en god ting at bønder i dag har omtrent like store valgmuligheter som andre. Et gårdsbruk er et godt utgangspunkt for både jordbruksproduksjon og for mye annen næringsvirksomhet. Det er også godt at de som vil, kan kombinere dette med lønnet arbeid. Det er ikke et problem for norsk jordbruk at fjøset mitt og andre utdaterte fjøs står tomme. Vi ønsker at både dyr og folk i dag skal ha bedre hus enn dette. Men det er et kjempeproblem hvis de som vil satse på jordbruk for framtiden, ikke får mulighet til det. Da dør norsk jordbruk som næring i løpet av noen tiår. Det er det SV legger opp til. Den politikken trenger ikke norsk landbruk.

Kommentarer til denne saken