Ulvesommeren: Bøndene får 183 kroner i timen for merarbeid

FELLINGSLAG: Noen av jegerne som lette etter både sau og ulv i Vestoppland i sommer. Arkivbilde

FELLINGSLAG: Noen av jegerne som lette etter både sau og ulv i Vestoppland i sommer. Arkivbilde Foto:

Miljødirektoratet har fastsatt satser for kompensasjon til gardbrukerne i Oppland og Akershus.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Hver enkelt dyreeier må skrive separat søknad om dekning av sine ekstrautgifter som følge av ulvens herjinger. Søknadene behandles av Fylkesmannen.

27. oktober formulerte Miljødirektoratet et brev til andre statsorganer og involverte parter der de informerer om satsene som skal brukes:

1. Kompensasjon for sau på hjemmebeite: Der sauebesetningen ikke kunne beite i utmark, utbetales 6,70 kroner per dyr per dag. Økt arbeidsinnsats er iberegnet og dekkes med 3,13 kroner per dyr per dag.

2. Kompensasjon for storfe på hjemmebeite: Der storfebesetningen ikke kunne beite i utmark, utbetales 32 kroner per dyr per dag.

3. Kompensasjon for tapt utmarksbeitetilskudd: Hvis besetningen ikke oppfyller kravet til ordinær utbetaling, skal det brukes en sats på 185 kroner per sau og 628 kroner per storfe.

4. Kompensasjon for økt arbeidsomfang: Når tiltak i beiteperioden har medført arbeid utover det som er iberegnet i de andre kompensasjonene, utbetales det 183 kroner per time. Beløpet er basert på tariff for gårdsarbeid samt arbeidsgiveravgift, og samme sats brukes ved beregning av erstatning etter rovviltskade.

Redusert overskudd

Direktoratet har fastsatt all kompensasjon ut fra en rapport de har bestilt fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). De har beregnet kostnadene ved tidlig nedsanking av sau og bruk av kun innmarksbeite.

Beregningene tar utgangspunkt i redusert driftsoverskudd. Det er blant annet tatt hensyn til økt gjerdebehov, mer fornying av innmarksbeiter, økt kraftfôrforbruk og ekstra arbeidsbehov.

«Av de aktuelle endringer i driftsform er det primært redusert driftsoverskudd pga økt behov for kjøp av grovfor som er dekkende for situasjonen i Akershus/Oppland», skriver direktoratet i brevet OA har fått tilgang til via offentlig postjournal.

Nibio er et statlig, landbruksfaglig forskningsinstitutt som ble opprettet 1. juli 2015 etter sammenslåing av Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.

Reddet mange dyr

Nibio har ikke spesifikt kalkulert kostnadene for storfe på hjemmebeite, slik de har gjort for sau. Miljødirektoratet har i stedet lagt til grunn satsen som følger av Forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt. Den fastsetter en øvre grense på 7 kroner per dyr per dag for småfe og 32 kroner for storfe.

Det meste av ulvekostnadene på Toten, Hadeland og i Hurdal i år var som nevnt knyttet til ekstra arbeid og ekstra grovfôrinnkjøp.

«Det er benyttet et betydelig antall timeverk/dagsverk for berørte brukere. Det er realistisk å anta at taps- og skadeomfang ville vært høyere uten denne ekstraordinære innsatsen», påpeker Miljødirektoratet.

Ulike hastetiltak

De voldsomme herjingene den enslige ulvetispa sto bak i beiteprioriterte områder, har ført til et varig endret regelverk.

«For senere beitesesonger der forebyggende tiltak i form av redusert beitebruk iverksettes både akutt og som planlagte tiltak, vil nasjonale satser tas inn i Forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak», opplyser direktoratet.

Det varierte hva den enkelte gardbruker iverksatte av tiltak for å verne sine dyr mot ulven i vår region i år.

«Det er heller ikke en entydig sammenheng mellom omfang av beitedyr og omfang av tiltak, omfang av skader/tap og omfang av tiltak etc», bemerker direktoratet.

Artikkeltags