Bøndene krever 1,45 milliarder for å tette inntektsgap

Artikkelen er over 2 år gammel

Bondeorganisasjonene vil ha mer enn andre grupper for å tette inntektsgapet. Kravet i årets jordbruksforhandlinger utgjør 31.700 kroner per årsverk.

DEL

Av en totalramme på 1,45 milliarder kroner skal 1,15 milliarder finansieres av budsjettmidler, krever Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag. Økte målpriser utgjør 150 millioner kroner.

De to organisasjonene er oppildnet av at stortingsflertallet natt til onsdag skrev om store deler av regjeringens jordbruksmelding.

– Med stortingsflertallet i ryggen ser jeg nye muligheter for å sikre mangfoldet i norsk landbruk i årets jordbruksoppgjør, sier Bondelagets leder Lars Petter Bartnes.

Fire grep

Forhandlingene i årets jordbruksoppgjør innledes onsdag, når statens forhandlingsleder Leif Forsell mottar kravet fra bondeorganisasjonene.

Å redusere inntektsgapet til andre grupper for alle bønder samt å løfte små og mellomstore bruk er to av fire prioriteringer fra bøndene. De to siste grepene dreier seg om å kompensere for driftsulemper knyttet til struktur og geografi samt å styrke kornøkonomien og satse på kjøttproduksjonen i distriktene for å øke selvforsyningsgraden.

Nye tak

Behandlingen av landbruksmeldingen ble av opposisjonen beskrevet som et mageplask for statsråd Jon Georg Dale (Frp). Ministeren har selv sagt seg tilfreds med resultatet, men faktum er at regjeringens politikk på flere områder ble endret.

At hovedmålet med landbrukspolitikken skal være å øke norsk matproduksjon med utgangspunkt i norske ressurser, skaper begeistring hos Bondelaget.

– Regjeringen har i flere år forsøkt å dreie landbrukspolitikken i retning av færre og større bruk. Det skal lønne seg å bruke alle norske jordbruksarealer til matproduksjon. Det målet når vi først ved å løfte særlig de små og mellomstore brukene i årets jordbruksoppgjør, sier Bartnes.

Staten overleverer sitt tilbud i jordbruksforhandlingene 5. mai. De skal etter planen være avsluttet 15. mai.

(©NTB)

Artikkeltags