Lammekjøtt, marked og økonomi

LØNNSOMHET: - Første betingelse for på nytt å styrke lønnsomheta i sauenæringa, er en produksjon i balanse med markedet, skriver artikkelforfatteren.

LØNNSOMHET: - Første betingelse for på nytt å styrke lønnsomheta i sauenæringa, er en produksjon i balanse med markedet, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerGitt at det blir jordbruksforhandlinger våren 2020, har vi noen betraktninger rundt økonomien i produksjon av lammekjøtt. Omlegging i bruken av budsjettmidlene i jordbruksavtalen 2014, må bære hovedansvaret for den situasjonen vi nå står oppe i, lønnsomhets-,og markedsmessig. Oppland Bonde og Småbrukarlag, (OBS) advarte allerede i 2015 mot den kommende overproduksjonen, men snakket dessverre for døve ører både i næringa og det politiske miljøet.

Første betingelse for på nytt å styrke lønnsomheta i sauenæringa, er en produksjon i balanse med markedet. Det hjelper lite med krav om økt lønnsomhet, dersom det ikke samtidig er vilje til å ta grep for å regulere produksjonen. Vi kan redusere produksjonen frivillig. Det vil neppe skje. Produksjonen kan reguleres etter modell av kvoter, jfr mjølkeproduksjon. En må da legge inn ei minstekvote på 100-150 vinterfora sauer (vfs), for å ivareta de små og mellomstore besetningene. Den mest effektive måten å få resultat på, er å bruke økonomiske virkemidler. Vi har i et tidligere leserbrev tatt til orde for at styrking av lønnsomheta på små og mellomstore bruk, er avgjørende for at bruket som matproduserende ressurs skal bestå i framtida. Økt lønnsomhet fører til sikker produksjon av mat, og at arealer blir brukt.

Ved jordbruksavtalen 2014 ble husdyrtillegget for vfs redusert med om lag 500 kroner. Pengene ble omdisponert til kvalitetstilskudd lammeslakt. Denne omlegginga ga støtet til overproduksjonen av lammekjøtt. I tillegg antar vi at det ble en del økning i bruken av kraftfòr for å nå opp i egent kvalitet, som utløste kvalitetstilskuddet. OBS mener det vil ha en sterkt produksjonsdempende effekt å tilbakeføre kvalitetstilskuddet for lam til husdyrtilskuddet vfs, og å samtidig styrke utmarksbeitetilskuddet betydelig. En start kan være å sette tak på kvalitetstilskuddet og samtidig legge opp til en nedtrapping. Videre må pyramidetilskudd etter modell fra mjølkeproduksjonen vurderes. Toppen settes da til 126 vfs. I overskuelig framtid vil en ikke kunne påregne økning i markedsprisen for lam. Aktiv bruk av budsjettmidler er eneste mulighet til å dempe presset på produsert volum, og å gjennom dette øke lønnsomheten. Prisløypa for lammeslakt må legges om slik at utmarksbeitet kan utnyttes fullt ut. Prisen bør også gjenspeile produksjonsmåte. Da kan en unngå «kraftfòrlam». En merkeordning for lam som er grasfôra og har gått på naturbeite, vil vise kvalitetsmessig trygg produksjon. Markedet får da valgmuligheter.

OBS er av den klare oppfatning, at en legitimering i bruken av budsjettmidlene er viktig sett fra forbrukernes side. Vi har fokus på kvalitet, sjølforsyning og mattrygghet. Lammekjøtt er et viktig produkt i denne sammenhengen. Dersom viljen til å få markedet i balanse er til stede, kan en gjennom endring i bruken av budsjettmidlene øke lønnsomheten i produksjonen av lammekjøtt forholdsvis raskt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags