Gjennom åtte tunge skoleår opplevde den nå unge kvinnen å bli mobbet i grunnskolen i Gjøvik. Gjøvik tingrett ga henne medhold i at ansatte og skolen ikke gjorde nok for å få slutt på mobbingen, og har dømt Gjøvik kommune til å betale 1,4 millioner kroner i erstatning for det som skjedde – og ikke skjedde.

Kommunen argumenterte for at saken var foreldet, og har ennå ikke tatt stilling til om dommen blir anket. Det handler om juss og om presedens. Statistisk sett er kvinnens historie neppe helt unik. Flere slike søksmål er i senere tid prøvd for retten over hele landet, og ansvarlige kommuner er dømt til å betale oppreisning til mobbeofre. Det er prisen for fortidas unnlatelsessynder.

I dag er kommunens ansvar for barnas skolemiljø presisert og lovbestemt, og alle vurderinger og tiltak for å ivareta den enkelte skal kunne dokumenteres. Det er likevel godt at Gjøviks skolesjef Hilde Dahl Lønstad sier det er lærdom å trekke fra saken som har gått for retten, også ut over det formelle. Kvinnens historie er en viktig påminnelse om hva som ligger i ordene «trygt og godt skolemiljø». Og hvor stor betydning det kan ha for resten av livet når oppveksten preges av et utrygt og lite godt skolemiljø.

De tre siste årene har andel elever som svarer i Elevundersøkelsen at de opplever mobbing, ligget på snaut seks prosent. På de yngste trinnene er tallene økende. Dette er bekymringsfullt. Særlig sett i sammenheng med andre rapporter om økning blant annet i skolevegring og spiseforstyrrelser. Og at en av fem unge som henvises til psykisk helsevern, får avslag. Det betyr ikke at disse barna ikke har behov for hjelp, men at de må få det på et lavere nivå i helsehierarkiet. Altså på kommunenivå. Derfor må det være med hjertet i halsen at kommuner ofrer lærertetthet og sosiale ressurser til skolene for å møte de galopperende utgiftene til helse- og sosialtjenestene.

Det er lett å stille seg bak kravet fra Barneombudet, Elevorganisasjonen og Skolelederforbundet om at regjeringen må følge opp Hurdalsplattformen i neste års budsjett og styrke «laget» rundt barna. Men disse pengene må øremerkes, så de ikke går med i det umettelige kommunale gapet.