God dyrevelferd er nøkkelen til å lykkes i husdyrholdet. I kufjøset er inseminering, vellykket kalving, at kviga kommer godt i gang med mjølking og kalven er frisk og fin og vokser opp til et godt slakt (okse) eller ei ny mjølkeku hele rund-dansen. Ved hver korsvei er god dyrevelferd et stikkord. Slik produserer vi god og sunn mat til befolkningen, basert på norske grasressurser. Som kjent, kan ikke mennesker fordøye gras, og slik er drøvtyggerne nødvendige for å fø den norske befolkningen.

Bonden sørger for at kalvinga går bra. Som oftest klarer kua seg sjøl, siden norsk avl har hatt fokus på å avle bort kalvingsvansker i tillegg til helse, godt lynne og flere andre gode egenskaper der andre land har hatt fokus på mest mulig melk.

Etter fødselen sørger bonden for at kalven får i seg den viktige råmjølka. Om kalven blir skilt fra kua direkte, de står sammen noen timer eller dager varierer fra fjøs til fjøs. Uansett sørger bonden for at kalven er tørr og varm og får i seg tilstrekkelig med mat. Økologisk landbruk har et minstekrav om at kua og kalven står sammen tre dager. Joda, de fleste kuer er kjærlige overfor kalvene sine. Men det fins også eksempler på dyr som angriper kalven slik at livet står på spill. Da er det viktig at bonden er raskt på pletten og redder kalven.

Dyrevernalliansens merkesystem fraråder kjøp av helt vanlig norsk mat. De har lagt seg til Mattilsynets smilefjesopplegg i vurderingen av mat er dyrevennlig. Ordinær melk fra Tine og Q får surfjes, mens økologisk melk får strekmunn. Kun noen spesielle produkter fra to produsenter får smilemunn. Ingen drikkemelk anbefales av Dyrevernalliansen. Først og fremst anbefales å velge vegetariske eller veganske produkter. Det gjøres ingen forskjell på mat fra norske husdyrhold og importert mat, enda det helt klart er strengere regelverk på en rekke punkter.

Husdyra er viktige i det agroøkologiske kretsløpet. De bidrar med viktig gjødsel til planteproduksjonen, som ellers må gjødsles med kunstgjødsel eller grønngjødsling som er langt mindre effektiv. Sprøytemidler er også forbudt i det økologiske jordbruket. Det er forunderlig at Dyrevernalliansen ikke anerkjenner en mer helhetlig tilnærming til miljøvennlig drift gjennom økologisk landbruk.

Kanskje vises alliansens egentlige siktemål i et intervju med den kontroversielle filosofen Peter Singer: Vi kan ikke vente på at kjøttindustrien forbys. Vi må fokusere på å bedre forholdene for dyra her og nå.

Et kjapt søk på dyrevernorganisasjonenes internettsider gir et tydelig bilde: de trenger penger. Med bilder av pene dyr med triste øyne får du tilbud om å legge inn faste donasjoner. Og det er mange om beinet: Dyrevernalliansen har selskap av NOAH, Dyrebeskyttelsen, Anima og flere. De har mange ansatte, og det koster selvsagt penger. Disse aktørene er tjent med å male et stygt bilde av hvordan dyra har det i fjøset. Vi ser at ordbruken er fremmedgjørende – det heter kjøttindustrien, det kalles melkefarmer, grisefarmer og turbokylling. Det spilles bevisst på assosiasjonene til bilder av amerikanske feedlots og annen helindustriell landbruksproduksjon. Norsk husdyrhold drives under helt andre forhold.

Bergen kommune har visstnok lagt Dyrevernalliansens kriterier til grunn for sine matinnkjøp. Jeg håper barn og eldre der får mulighet til å drikke melk til maten sin. I Oslo satses det rent vegetarisk, men ingen preferanse for norskproduserte grønnsaker. For min del håper jeg kommunene i Innlandet ser mer til Trøndelag og Rogaland. Der har de lagd matmanifest som peker på råvarer og matkultur fra regionen, bærekraft, matglede og mange flere aspekter. Dyrevelferd er en naturlig del av produksjonen av denne maten, på samme måte som kjøtt er en naturlig del av et variert kosthold i hele landet vårt.