Gå til sidens hovedinnhold

La oss snakke politikk som løser de egentlige utfordringer i distriktet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Senterpartiet foreslår differensiert selskapsskatt som virkemiddel for økt verdiskaping i distrikts-Norge. Dagens regjering har redusert selskapsskatten over hele landet fra 28 prosent til 22 prosent - mens under rødgrønn regjering gjorde man intet tilsvarende. Skattelette er heller ikke kjennetegnet for Ap – tvert imot – så med en eventuell rødgrønn regjering er vel realisering av forslaget uansett ganske i det blå. La oss heller snakke politikk som løser de egentlige store utfordringer i distriktene – de demografiske. Hvordan skal vi få ungdommen til å foretrekke å bo utenfor de største byene?

Verdiskapingen i distriktsnæringslivet har vokst sterkt de siste årene, og produktiviteten i næringslivet er nå høyest i de minst sentrale kommunene. Dessverre står dette i kontrast til utviklingen i antall arbeidsplasser i de samme kommunene. Det handler i stor grad om utvikling i teknologi, digitalisering og spesialisering.

En bærekraftig region har en balansert befolkningssammensetning, der menneskelige ressurser og naturressurser forvaltes med tanke på utvikling og verdiskaping nå og i framtiden. Dette vil i neste tur legge til rette for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Mange distriktsregioner i Norge fjerner seg stadig mer fra en slik definisjon. Trenden ikke bare i Norge men i hele Europa er at ungdommen flytter til byene – og helst storbyene. Det er mote å flytte til storbyen.

Er det mulig aktivt politisk å motvirke megatrender – å skape nye trender? Det er det grunnleggende spørsmålet.

Da må vi gå til kilden – ungdommen. Finne ut hvorfor det er så kult å dra til storbyen. Man opplever ofte at ungdommen selv føler seg litt tvesinnet. De er glade i hjembygda si – men det urbane livet trekker uansett. Jobbmuligheter er kun den halve løsningen. Bostedsattraktivitet er minst like viktig. Jeg hører at kombinasjonen av en viss mengde urbane kvaliteter kombinert med nærhet til naturen og rimeligere kostnadsnivå er nøkkelen - og positivitet med aktive ungdomsmiljøer og blide, oppmuntrende og engasjerte voksne og eldre i nærmiljøet. Det bør være et tankekors ....

Vi lever i et fritt land der man stort sett kan bo og leve der man selv ønsker det. Samtidig vet vi at distriktskommuner har en viktig samfunnsutviklerrolle. Flere nabokommuner sammen bør få fart på samarbeidet om utvikling av de kvaliteter som ungdommen etterspør. Det har mange ordførere – uavhengig av parti – for lengst innsett.

Alle partiledere – og partimedlemmer fra topp til bunn – burde snakke positivt om bygdene og om deres arbeid for å skape bolyst. Det er å ta sin samfunnsoppgave som distriktspolitiker på alvor!

Kommentarer til denne saken