Gå til sidens hovedinnhold

La oss kurere datoskrekken

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norske egg er så holdbare at de sjelden blir dårlige før man rekker å spise dem. Likevel kaster nordmenn minst 13 millioner egg årlig.

I påsken dobles salget av egg. Med en felles innsats for å kurere den rådende «datoskrekken», kan vi passe på at alle blir spist.

Skepsis rundt holdbarhet er nemlig en av de største årsakene til matsvinn i norske hjem. Da er det viktig å vite at eggene vi kjøper i butikken holder seg godt lenge etter «best før»-datoen på kartongen. For selv om norske egg har en helt unik status når det gjelder mattrygghet, er produsentene pålagt å bruke samme datostempling som i andre europeiske land.

Er man i tvil kan en enkel test hjelpe: Synker egget i vann er det fremdeles ferskt og kan spises. Flyter det, bør man kakke det og lukte. Er egget dårlig merker man det fort – da lukter det råttent! Lukter egget nøytralt er det helt trygt å spise, selv om det flyter.

Eggene vi kaster hvert år krever 2,6 milliarder liter vann, over 6 kvadratkilometer med jordbruksareal og nesten 1500 tonn CO2 å produsere. Hvert egg teller derfor i kampen mot matsvinnet. Her er våre fem beste tips for å ta vare på eggene:

· Oppbevar eggene mellom 6 og 16 grader, eller i et ryddig kjøleskap.

· Husk at norske egg er trygge å spise lenge etter «best før»-datoen.

· Bruk nesen din hvis du er i tvil - dårlige egg lukter vondt!

· Egg, eggeplommer og eggehviter du ikke rekker å spise kan vispes og fryses ned til senere.

· Alt går i en omelett, pai, vaffel eller pannekake. Bruk eggene til å lage en matredder-rett med rester du har liggende hjemme.

God påske til alle matreddere – og husk å spre ordet så vi sammen kan kurere datoskrekk og redde eggene!

Kommentarer til denne saken