I dagens konflikter deltar kvinner oftere i en støtterolle enn som soldater. De går i stedet inn i arbeid som matlaging, pleie av syke, budbringer og så videre. Det er altså en tendens til at tradisjonelle roller opprettholdes også i konflikter. Det å angripe sivile kvinner er blitt et våpen og også et mål i seg selv.

Når kvinner rammes både fysisk og psykisk, bryter dette ned familien rundt. Noen hevder at det i dagens konflikter er farligere å være kvinne enn soldat. Sivile kvinner bærer ofte ikke våpen og har liten beskyttelse mot angrep fra bevæpnete soldater.

Seksualisert vold i krig rammer uforholdsmessig sterkt unge jenter og kvinner og er ofte knyttet til diskriminering og manglende likestilling i samfunnet.

Voldtekt under krig har vært en måte å demonstrere seier overfor og ydmykelse av motparter. Et velkjent tilfelle var da sovjetiske soldater inntok Berlin de siste dagene av andre verdenskrig og voldtok omkring 100.000 tyske kvinner i en blanding av seiersrus og hevn for tyske overgrep tidligere under krigen.

Voldtekt og andre former for seksualisert vold i konflikt og overgrep som særlig rammer kvinner, har blitt trivialisert eller sett på som uunngåelige konsekvenser av krig og konflikt. Norge jobber for å endre dette, både i vår nasjonale og internasjonale innsats for å fremme fred og sikkerhet.

Siden 2000 har FNs Sikkerhetsråd vedtatt ni resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet. Vi har sett en større forståelse for at kvinners deltakelse, rettigheter og behov er sentrale faktorer for internasjonal fred og sikkerhet. Likevel er gjennomføringen av resolusjonene fortsatt for svak og fremskrittene for skjøre.

I 2000 vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som har som utgangspunkt at krig og konflikt rammer kvinner, menn, gutter og jenter ulikt. Den mest effektive måten å skape varig fred på er å sørge for at fredsløsninger er inkluderende, og tar hensyn til hele befolkningens prioriteringer og behov. Likevel blir kvinners erfaringer og bidrag til konfliktløsning i stor grad oversett.

Et vanlig skille i internasjonal politikk går mellom såkalt hard politikk og myk politikk. Menn har opp gjennom historien dominert i fora der politiske og militære avgjørelser i konflikt tas og dermed også i fredsforhandlinger. Mangel på kunnskap om kvinners rolle i krig og konflikt har lenge gått sammen med mangelfull forståelse av kvinners bidrag til konfliktløsning. Skillet har også ført til at hard politikk er sett på som seriøst, mens såkalte mykere temaer er tilsidesatt.

Fra 1990-tallet er disse manglene gradvis i ferd med å bli bøtt på. I tillegg antar mange at kvinner fra naturens side er mer fredsommelige og kompromissberedte enn menn og dermed passer bedre til å forhandle fram fredelige løsninger. Dagens kunnskap legger vekt på at det er en blanding av biologi og konstruerte samfunnsroller.

Å styrke kvinners økonomiske posisjon – blant annet ved mikrolån – synes å gagne større deler av et krigsherjet lokalsamfunn. Å prioritere kvinner og typiske kvinnearenaer synes å gi meruttelling for barns helse og utdanning. Kvinner blir derfor i nyere fredsoperasjoner mer bevisst inkludert i et krigsherjet lands framtidige økonomi. Dessuten er inkludering av kvinner i fredsforhandlinger i tråd med demokratiske verdier og menneskerettigheter.

FO Innlandet fordømmer invasjonen av Ukraina.

Kilder: regjeringen.no, NUPI, FN