Gå til sidens hovedinnhold

Kvinnekamp og likestilling

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

FO mener vi er på overtid når det gjelder å få fart på likelønnsutviklingen. CORE- senter for likestillingsforskning la i februar 2020 ut en rapport om likelønn. Analysen viser at den gjennomsnittlige inntektsforskjellen mellom kvinner og menn er på mellom 20 og 30 prosent i året. Størst forskjell er det blant dem som har fullført en bachelorutdanning. Rapporten viser også at lønnsgapet i offentlig sektor er lavere på alle nivå, men i privat sektor er lønnsforskjellen på 20,5 prosent i favør menn. Det vil si at med en årslønn på 350.000 kroner vil en mann tjene 71.750 kroner mer i året.

Hvorfor er det slik?
Det er mye som har innvirkning på dette. Valg av sektor, næring og yrke står for nesten hele forklaringen på lønnsforskjellen. Men skal det være slik at lønnen er lavere fordi det er kvinnedominerte yrker? Skal det være slik at yrker som vanligvis utføres av kvinner skal verdsettes lavere enn yrker som tradisjonelt blir utført av menn? At kvinner og menn befinner seg i ulike deler av hierarkiet er også en del av forklaringen. Men hvorfor er det slik at i virksomheter som er kvinnedominerte, er det flere menn enn kvinner som sitter i mellomleder - og lederstillinger? Hvorfor er det forskjell på lønna til en ingeniør og en vernepleier? De har like lang utdanning.

Rapporten peker også på dagens frontfagmodell som en årsak og en forklaring til lønnsgapet. Frontfagsforhandlingene setter rammer for lønnsutviklingen i andre grupper som det forhandles for i etterkant. I rapporten kommer det frem at lønnsnivået i forhandlingsområder der andelen kvinner er høyest, så er lønnsnivået systematisk lavere. På den måten vil lønnsforskjellen bare fortsette. Dette har for eksempel ført til at den kvinnedominerte offentlige sektoren kontinuerlig har fått lavere lønninger enn sammenlignbare sektorer som er mannsdominerte.

Spørsmålet må være; har vi full likestilling i Norge? Svaret må bli nei. Kvinnedominerte yrker verdsettes lavere til tross for samme krav til kompetanse og utdanningslengde. Dette er verdisettingsdiskriminering. Det vil si at lønnsforskjeller i stor grad følger et kjønnsdelt arbeidsmarked.
Kan dette endres?

Ja, FO håper det. Rapporten viser at det ikke er tilstrekkelig å få gutter og jenter til å velge utradisjonelt. Lønna blir ikke høyere av det. CORE-rapporten viser at de med lavest lønn har 4 prosent lønnsgap, mens de på toppen har et lønnsgap på 18 prosent. Når lønnsgapet stiger jo høyere du kommer toppen, så er det ikke nok å løfte i bunnen. Vi må også løfte taket. Derfor mener FO at lønnsgapet er et samfunnsproblem, og ikke et individproblem.

Vi må erkjenne at vi har et samfunnsproblem, og vi må tørre å diskutere tiltak som virker. Halvparten av likelønngapet kan tettes gjennom lønnsoppgjøret, den andre halvparten må løses politisk.
FO mener at trepartssamarbeidet må styrkes for å få en rettferdig lønnspolitikk. Det forutsetter en høy grad av organisering. Lønnsfastsettelsen skal i hovedsak gis sentralt. Hensynet til likelønn skal være sentralt i alle deler av lønnsdannelsen, også lokalt. Ulik lønn mellom ansatte i privat og offentlig sektor, og mellom kvinnedominerte og mannsdominerte skal bekjempes. Lønn innen ett og samme forhandlingsområde skal være lik for likeverdige grupper.
Så kvinner og menn, stå fortsatt på for likestillingen!

Kommentarer til denne saken