Gå til sidens hovedinnhold

Kutt, kutt, kutt over hele linja

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

OAs leder 22 . oktober er av en slik karakter at den bør følges opp med følgende kommentarer og synspunkter:

Rådmannen i Gjøvik mener at driften må ned med 100 millioner kroner innen 2023.

I Søndre Land må driftsnivået ned med 100 millioner kroner over noen år. Østre Toten kommune er i samme situasjon.

16. juli hadde jeg et innlegg i OA med blant annet følgende synspunkter:

Mellom 75 og 80 prosent av kommunale budsjetter er bundet opp i lønn. Derfor vil det å spare mye penger innebære at man må kutte lønnsutgifter, altså kvitte seg med ansatte.

I mange, mange år har ostehøvelkutt vært den enkleste metoden. Strikken er tøyd litt lenger for de ansatte år for år. Samtidig har det vært ei sovepute. Fordi strikken ikke har røket, har man kunnet utsette den store jobben med omstilling som kan gi varig innsparing.

Den jobben kommer nå. Den lenge ventede eldrebølgen er i ferd med å nå land. Når oppgavene blir større samtidig som inntektene blir mindre, dobles behovet for innsparing.

Dette er bakteppet for årets lønnsoppgjør. I Oslo har byrådslederen varslet at et godt lønnsoppgjør i år vil tvinge fram kutt i det kommunale tilbudet. Og der er tre fjerdedeler av utgiftene lønn.

I debatter mellom lederne i AP og Høyre loves det flere arbeidsplasser, mindre skatt og større offentlig satsing uten å se konsekvensene av løftene. Heller ikke NHO har dette perspektivet i sine langtidsplaner. At antall eldre øker i betydelig grad, synes heller ikke å bli vektlagt.

Landets økonomi og dermed kommunenes økonomi, kommer til å føre til utfordringer de neste tiårene; en utfordring som vil vare lenge. Vi blir flere og flere eldre. Befolkningsgruppa som vil ha behov for offentlige tjenester øker, mens befolkningsgruppa som skal betale skatt og dermed finansiere de samme tjenestene, kommer til å bli mindre. I 2010 var det 3,6 yrkesaktive per pensjonist. 20 år senere - i 2030 - vil det anslagsvis være 2,6 yrkesaktive per pensjonist. Det er et dramatisk fall.

Det gjør noe med sammensetningen av befolkningen. Summen av disse forholdene innvirker på skatteinntektene. Sviktende inntekter vil få konsekvenser for statens og kommunenes evne til å investere, og til å drifte sine tjenester.

Uttalelsen til kommunene fra fylkesmannen i Innlandet «Gjøre mer for mindre», er klare råd.

Vi har hatt relativt gode velferdsordninger i Norge. Det har vært en styrke for nasjonen i flere tiår. I den senere tid er disse velferdsordningene blitt satt under press. Utfordringene er av en så alvorlig karakter at politikere og innbyggerne rundt om landet umiddelbart må ta dette inn over seg.

Første skritt i å tilpasse seg en ny virkelighet, må derfor være at lokalpolitikerne tar framtidsprognosene innover seg, og så på bredt grunnlag legger en plan om hvordan en framtid med reduserte inntekter skal møtes. Fremtidens velferdsbehov er avhengig av god og planmessig fordelingspolitikk.

Kommentarer til denne saken