Smeden i Torpa holder liv i det gamle håndverket

Var­me har fak­tisk en egen lukt og helt egen lyd. Bare spør sme­den. Em­net til Svein Morten Myhre er nå 1200 gra­der varmt.

Det vet han ikke fordi en litt eks­trem gra­de­stokk vi­ser det, men fordi sme­den ser på far­gen i me­tal­let at akkurat nå er det per­fekt å for­me.

Svein Morten kan det­te, slik far hans kun­ne – og slik far hans igjen kun­ne det. Og jam­men kan søn­nen til Svein Morten det også. Snart står en fjerde ge­ne­ra­sjon klar til å dri­ve Myhre smie i Vest-Torpa vi­de­re. Martin Myhre er en av to smed­lær­lin­ger i fa­mi­lie­be­drif­ten. Sme­den i Torpa hol­der liv i det gam­le hånd­ver­ket. Selv om det fin­nes mo­der­ne ma­ski­ner som kan gjø­re noe av ar­bei­det, hol­des tra­di­sjo­ne­ne høyt her i smia.

Hele pro­ses­sen kan min­ne litt om en dans. Essa er fylt opp med kull og var­men oser fra jer­net som er stap­pet midt inn blant alt det glø­den­de. Et jern fø­res til am­bol­ten. Ryt­men til ham­me­ren krum­mer jer­net. Bøy­er det og for­mer en sving før jer­net skal tilbake i var­men for å bli rik­tig varmt igjen. Mot­vil­lig­he­ten i ma­te­ria­let gir etter og det lar seg vil­lig end­re til noe vak­re­re, noe va­rig.

Det er en fa­sci­ne­ren­de skue, og det skjer omtrent på samme måte nå som i alle år. Kanskje et av ver­dens aller eld­ste yr­ker. Sme­den var nøk­ke­len til det mo­der­ne sam­fun­net. Det var jo han som lag­de nøk­ke­len.

– Jeg vil­le lære et skik­ke­lig hånd­verk, sier Bjørn Kjus.

Han er i lik­het med odels­sme­den Martin Myhre, også lær­ling hos Myhre smie.

– Jeg vur­der­te fle­re yr­ker, men mange av dem har gått bort fra selve hånd­ver­ket. Å være smed er fort­satt et hånd­verk, fram­hol­der han.
Kjus har gått et år på smed­lin­je på fol­ke­høg­sko­le i Sverige og er lær­ling gjennom et sam­ar­beid med Kulturringen i Akershus; et opp­læ­rings­kon­tor for gam­le hånd­verks­fag som an­set­ter lær­lin­ger og plas­se­rer dem ut i be­drif­ter.

Begge lær­lin­ge­ne hos Myhre Smie er an­satt gjennom kulturringen.

– Det var et na­tur­lig valg for meg, sier Martin Myhre. Han har vært mye i smia til far sin i opp­veks­ten og har viss­te en stund at han had­de lyst til å føre ar­ven vi­de­re fra både ol­de­far Sigurd, bes­te­far Erik og far Svein Morten Myhre.

– Ja, det er pla­nen at jeg skal ta over her en dag, sier han.
Yr­ket smed har sine tra­di­sjo­ner, og det er da også kanskje innenfor de mer tra­di­sjo­nel­le ut­smyk­nin­ger folk ven­ter å fin­ne pro­duk­ter fra ei smie.

– Hyt­te­mar­ke­det, spe­si­elt lo­kalt i Valdres, Land og res­ten av Oppland, er vårt stør­ste mar­ked, sier ny­til­satt dag­lig le­der Atle Sørbønsveen.

Han er en av de fire an­sat­te i be­drif­ten, i til­legg til de to nevn­te lær­lin­ge­ne.
Ty­pis­ke pro­duk­ter er uli­ke ly­se­kro­ner, dør­klin­ker og be­slag. Men lis­ta er me­get lang, og det smia ikke har i sine ka­ta­lo­ger, det kan også la­ges.

– Vi la­ger mas­se på be­stil­ling. Enten ut fra teg­nin­ger eller bil­der. Eller folk vil ha en va­ria­sjon av noe av det vi har i sor­ti­men­tet, sier Sørbønsveen.

Myhre Smie har bygd et stort bu­tikk­lo­ka­le på går­den i Vest-Torpa der de vi­ser fram pro­duk­te­ne. Ellers går mye av sal­get til pri­vat­kun­der via in­ter­nett.

– Vi har gode am­bas­sa­dø­rer i de lo­ka­le bygg­mest­re­ne. De an­be­fa­ler oss gjerne til sine kun­der, for­tel­ler dag­lig le­der.
Det fin­nes andre smi­er i drift i andre dal­fø­rer, men Sørbønsveen me­ner det ikke er så sterk ri­va­li­se­ring i yr­ket.

– Nei, vi mer over­lap­per hverandre i pro­duk­ter og om­rå­der og er ikke så ofte di­rek­te kon­kur­ren­ter til hverandre. I hvert fall ikke når det gjel­der de tra­di­sjo­nel­le smie­pro­duk­te­ne, sier han.

Myhre smie har de sis­te åre­ne fått fle­re bein å stå på. De har i snart fire år hatt en le­ve­rings­av­ta­le med Stortinget om alt av stål- og me­tall­ar­bei­der.

Det har blant annet med­ført at de har la­get et nytt gjer­de mot parkeringsgarasjen.

– Det er litt spe­si­elt å se på TV til sta­dig­het når de fil­mer der, og ten­ke på at det gjer­det er la­get her oppe i Torpa, sier Sørbønsveen.

Av­ta­len med Stortinget går ut i 2015, men Myhre Smie me­ner de har gode sjan­ser for å kon­kur­re­re om nye av­ta­ler.

– Vi vet at kva­li­te­ten er den bes­te. Men vi ser at vi fak­tisk også kan kon­kur­re­re på pris. Det er eks­tra moro, sier den dag­li­ge le­de­ren, og for­tel­ler om et an­bud hvor smia i Torpa vant foran fle­re uten­lands­ke fir­ma­er.

Det var i fjor høst et gjer­de på 70 me­ter skul­le byt­tes ut ved ei kir­ke i Tønsberg. Det­te var et gam­melt gjer­de som måt­te for­ny­es og Myhre Smie lag­de en kopi av det­te.

– Det har kom­met fle­re kom­men­ta­rer fra folk som tror det fort­satt er det gam­le gjer­det. At det­te bare har blitt pus­set opp. Det tar vi som et godt kom­pli­ment, sier Sørbønsveen.

Ni­sje­be­drif­ten i Torpa har også in­ves­tert i en del ma­ski­ner for å kun­ne job­be med andre me­tall­pro­duk­ter enn de rent smid­de gjen­stan­de­ne.

– Vi har sam­ar­bei­det tett med fle­re de­sig­ne­re og kom­mer sta­dig inn på nye mar­ke­der, sier Sørbønsveen.

Et av sam­ar­beids­pro­sjek­te­ne var med Etnedals-duo­en Arne og Carlos. De har de­sig­net en ut­smyk­ning til fest­sa­len i ad­mi­nist­ra­sjons­byg­get på Valdres Folkemuseum, og var på Myhre smie for å få den prak­tis­ke de­len av ar­bei­det ut­ført.

Ny­lig har Myhre smie også le­vert trap­per til et lei­lig­hets­kom­pleks i Oslo med 19 lei­lig­he­ter. Det drei­er seg om trap­per mellom eta­sje­ne i de av lei­lig­he­te­ne som går over fle­re plan. Her har de job­bet tett med ar­ki­tek­te­ne for å ska­pe deres vi­sjo­ner.

– Det var også et pro­sjekt som ble full­ført i fjor høst. Det har vært en vel­dig hek­tisk tid, men også vel­dig moro, sier dag­lig le­der.

Han tror det vil bli fle­re lik­nen­de pro­sjek­ter i ti­den framover og sam­ar­beids­ka­na­le­ne mot de­sig­ne­re og ar­ki­tek­ter i Oslo skal pleies vi­de­re.

– Det er spen­nen­de å kun­ne være med og ut­vik­le både nye pro­duk­ter og nye løs­nin­ger som kan kom­bi­ne­re tra­di­sjo­nel­le smed­pro­duk­ter med mo­der­ne de­sign, sier dag­lig le­der Atle Sørbønsveen.

Og slik sta­kes framtida for Myhre smie ut. Ge­ne­ra­sjo­ner med smed­gjer­ning fø­res inn i en ny tid.