Varme har faktisk en egen lukt og helt egen lyd. Bare spør smeden. Emnet til Svein Morten Myhre er nå 1200 grader varmt.
Det vet han ikke fordi en litt ekstrem gradestokk viser det, men fordi smeden ser på fargen i metallet at akkurat nå er det perfekt å forme.
Svein Morten kan dette, slik far hans kunne – og slik far hans igjen kunne det. Og jammen kan sønnen til Svein Morten det også. Snart står en fjerde generasjon klar til å drive Myhre smie i Vest-Torpa videre. Martin Myhre er en av to smedlærlinger i familiebedriften. Smeden i Torpa holder liv i det gamle håndverket. Selv om det finnes moderne maskiner som kan gjøre noe av arbeidet, holdes tradisjonene høyt her i smia.
Hele prosessen kan minne litt om en dans. Essa er fylt opp med kull og varmen oser fra jernet som er stappet midt inn blant alt det glødende. Et jern føres til ambolten. Rytmen til hammeren krummer jernet. Bøyer det og former en sving før jernet skal tilbake i varmen for å bli riktig varmt igjen. Motvilligheten i materialet gir etter og det lar seg villig endre til noe vakrere, noe varig.
Det er en fascinerende skue, og det skjer omtrent på samme måte nå som i alle år. Kanskje et av verdens aller eldste yrker. Smeden var nøkkelen til det moderne samfunnet. Det var jo han som lagde nøkkelen.
– Jeg ville lære et skikkelig håndverk, sier Bjørn Kjus.
Han er i likhet med odelssmeden Martin Myhre, også lærling hos Myhre smie.
– Jeg vurderte flere yrker, men mange av dem har gått bort fra selve håndverket. Å være smed er fortsatt et håndverk, framholder han.
Kjus har gått et år på smedlinje på folkehøgskole i Sverige og er lærling gjennom et samarbeid med Kulturringen i Akershus; et opplæringskontor for gamle håndverksfag som ansetter lærlinger og plasserer dem ut i bedrifter.
Begge lærlingene hos Myhre Smie er ansatt gjennom kulturringen.
– Det var et naturlig valg for meg, sier Martin Myhre. Han har vært mye i smia til far sin i oppveksten og har visste en stund at han hadde lyst til å føre arven videre fra både oldefar Sigurd, bestefar Erik og far Svein Morten Myhre.
– Ja, det er planen at jeg skal ta over her en dag, sier han.
Yrket smed har sine tradisjoner, og det er da også kanskje innenfor de mer tradisjonelle utsmykninger folk venter å finne produkter fra ei smie.
– Hyttemarkedet, spesielt lokalt i Valdres, Land og resten av Oppland, er vårt største marked, sier nytilsatt daglig leder Atle Sørbønsveen.
Han er en av de fire ansatte i bedriften, i tillegg til de to nevnte lærlingene.
Typiske produkter er ulike lysekroner, dørklinker og beslag. Men lista er meget lang, og det smia ikke har i sine kataloger, det kan også lages.
– Vi lager masse på bestilling. Enten ut fra tegninger eller bilder. Eller folk vil ha en variasjon av noe av det vi har i sortimentet, sier Sørbønsveen.
Myhre Smie har bygd et stort butikklokale på gården i Vest-Torpa der de viser fram produktene. Ellers går mye av salget til privatkunder via internett.
– Vi har gode ambassadører i de lokale byggmestrene. De anbefaler oss gjerne til sine kunder, forteller daglig leder.
Det finnes andre smier i drift i andre dalfører, men Sørbønsveen mener det ikke er så sterk rivalisering i yrket.
– Nei, vi mer overlapper hverandre i produkter og områder og er ikke så ofte direkte konkurrenter til hverandre. I hvert fall ikke når det gjelder de tradisjonelle smieproduktene, sier han.
Myhre smie har de siste årene fått flere bein å stå på. De har i snart fire år hatt en leveringsavtale med Stortinget om alt av stål- og metallarbeider.
Det har blant annet medført at de har laget et nytt gjerde mot parkeringsgarasjen.
– Det er litt spesielt å se på TV til stadighet når de filmer der, og tenke på at det gjerdet er laget her oppe i Torpa, sier Sørbønsveen.
Avtalen med Stortinget går ut i 2015, men Myhre Smie mener de har gode sjanser for å konkurrere om nye avtaler.
– Vi vet at kvaliteten er den beste. Men vi ser at vi faktisk også kan konkurrere på pris. Det er ekstra moro, sier den daglige lederen, og forteller om et anbud hvor smia i Torpa vant foran flere utenlandske firmaer.
Det var i fjor høst et gjerde på 70 meter skulle byttes ut ved ei kirke i Tønsberg. Dette var et gammelt gjerde som måtte fornyes og Myhre Smie lagde en kopi av dette.
– Det har kommet flere kommentarer fra folk som tror det fortsatt er det gamle gjerdet. At dette bare har blitt pusset opp. Det tar vi som et godt kompliment, sier Sørbønsveen.
Nisjebedriften i Torpa har også investert i en del maskiner for å kunne jobbe med andre metallprodukter enn de rent smidde gjenstandene.
– Vi har samarbeidet tett med flere designere og kommer stadig inn på nye markeder, sier Sørbønsveen.
Et av samarbeidsprosjektene var med Etnedals-duoen Arne og Carlos. De har designet en utsmykning til festsalen i administrasjonsbygget på Valdres Folkemuseum, og var på Myhre smie for å få den praktiske delen av arbeidet utført.
Nylig har Myhre smie også levert trapper til et leilighetskompleks i Oslo med 19 leiligheter. Det dreier seg om trapper mellom etasjene i de av leilighetene som går over flere plan. Her har de jobbet tett med arkitektene for å skape deres visjoner.
– Det var også et prosjekt som ble fullført i fjor høst. Det har vært en veldig hektisk tid, men også veldig moro, sier daglig leder.
Han tror det vil bli flere liknende prosjekter i tiden framover og samarbeidskanalene mot designere og arkitekter i Oslo skal pleies videre.
– Det er spennende å kunne være med og utvikle både nye produkter og nye løsninger som kan kombinere tradisjonelle smedprodukter med moderne design, sier daglig leder Atle Sørbønsveen.
Og slik stakes framtida for Myhre smie ut. Generasjoner med smedgjerning føres inn i en ny tid.