Byen vår Gjøvik mener det nå er behov for et taktskifte i arbeidet med kulturhuset. Vi venter at kommunen ikke bare finner ut hva den skal eie eller leie, men kommer opp med en klar, strukturert prosess for gjennomføring av prosjektet. Alle gode krefter må nå samles, slik at prosjektet kan drives fram med målrettet innsats og kraft.

Nylig passerte en sak Utvalg for Kultur og Teknisk, der det legges opp til å gjøre en vurdering av hvilke arealer i det kommende kulturhuset kommune skal eie og hvilke den skal leie. Det er en god beslutning. I det hele tatt bør kommunen ikke bare være tydelig på hva den skal eie og hva den vil leie, men også hva som skal bygges og hvordan. Det bemerkelsesverdige er at utvalget kun tok saken til orientering, uten det minste ymt, iallfall ifølge protokollen, om å speede opp prosessen.

Før en anskaffelse kan gjennomføres, må kommunen etablere klare premisser for kvaliteter og løsninger i bygget, for å møte behovene som den kulturelle aktiviteten må forvente å finne i bygget. Programmering av et kulturhus er noe langt mer enn et romprogram og et overordnet prinsipp for funksjonen – Møteplassen.

Dette er kompliserte og tidkrevende prosesser, som ikke bare bør involvere næringslivet, men også i høyeste grad det brede spekteret av brukere, som skal fylle huset med innhold i framtida. Inntrykket per nå er at Gjøvik kommune står et stykke unna å ha dette på plass.

Derved kan en også med nokså stor sikkerhet slå fast, at forhåpningene om at realisering av kulturhuset vil komme i gang i starten av neste valgperiode, framstår urealistisk. Dette knytter seg ikke bare til status i programmeringen, men også til valg av tomt og hovedtrekk utforming av bygget. Før dette er på plass vil arbeidet med regulering ikke kunne startes opp, et arbeid som nødvendigvis involverer et stor spekter av regionale myndigheter, i tillegg til lokale interessenter. En kan lett gjøre seg dystre tanker om hvor lang tid dette vil ta.

Risikoen for en langdryg prosess er urovekkende for kulturlivet generelt og musikklivet i Gjøvik spesielt, og, ikke minst, for Gjøviks - og regionens innbyggere. Det er også synd for studie- og universitetsbyen Gjøvik, som ennå i lang tid må se at byen mangler fasiliteter som institusjonene kunne dra nytte av både i faglig sammenheng og med tanke på studentvelferd. Vi syns dette står i kontrast til kommunens ambisjoner som studieby, og målet om at flere studenter ved NTNU og Fagskolen Innlandet skal finne det attraktivt å bli i byen.

Det er svært positivt at kommunen vektlegger samspill med næringslivet. Gjøvik har et næringsliv som er opptatt av å medvirke til gode løsninger på de store samfunnsprosjektene i vår tid, ref. sykehussaken og utbygging av riksvegnettet.

Også kulturhuset er et slikt stort samfunnsprosjekt, der det ligger stort potensial for samspill. Da er det også viktig for både kommunen og næringslivet at målbildet for prosjektet er tydelig definert. Ikke minst betyr det mye for hvilke typer aktører i næringslivet det er realistisk å invitere inn i prosjektutviklingen. Stadige endringer i framdrift og forutsetninger, kan imidlertid være belastning for motivasjonen, noe som også bør tas på alvor.

Byen vår Gjøvik heier på kulturhuset og alt som er bra for Gjøvik! Vi lover å være en utålmodig supporter av prosjektet. Det ligger nemlig i vårt oppdrag å være stolte over det vi får til på Gjøvik.