Terningkast 4: YRSA SIGURDARDÒTTIR: Det Tredje Tegnet

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Spenningsroman oversatt av Tone Myklebost DAMM

DEL

Det liket som lederen for historisk institutt i Reykjavik fikk i fanget da han åpnet skapet på kopieringsrommet, hadde en rekke sære forandringer. Den tyske studenten, Harald Guntlieb, var kvalt, øynene skrapt bort, tungen delt. En rune som en tryllestav var skåret inn på kroppen, og han hadde merkverdige tatoveringer.

Politiet tauet inn en narkobruker fra Haralds vennekrets, fra en forening som sverget til trolldomsformler og djevletro. Han settes i varetekt etter avhør, men nekter skyld. Er han allikevel morderen?

Avhør er politiets mest anvendte etterforskningsmetode. Hvordan politiet gjennomfører sine avhør, er følgelig av avgjørende betydning for rettssikkerheten. Slik formulerte drapsetterforskeren Asbjørn Rachlew seg i Aftenposten i forbindelse med gjenopptakelse av Fritz Moen-saken.

Dette passer som fot i hose til åpningen av islandske Yrsa Sigurdardòttirs (f. 1963) kriminalbok, Det tredje tegnet. Familien til offeret godtar ikke politiets løsning og skaffer en privat etterforsker, en sta, tyskutdannet, islandsk jurist, 36-årige Thòra Gudmundsdòttir. Hun bruker en langsom og ydmyk forhørsteknikk, og med Yrsa Sigurdardòttirs skrivestil går vi skritt for skritt inn i saken sammen med Thòra. Stoffet er noe av det mest makabre en kan komme borti, men det er intelligent behandlet. Hovedvekten i boken er lagt på avdekking av små grupperinger av ustadige sjeler som gjør seg selv mest skade, men som kan ha smitteeffekt. Opplevelser i barndommen tillegges betydning.

Den drepte studentens bestefar var en lidenskapelig samler av litteratur om henrettelser og tortur og hadde forskjellige utgaver av Heksehammeren(1487), en håndbok som beskriver hvordan myndighetene skal etterforske heksekriminalitet. (Skal tro om han også hadde Jens Bjørneboes nådeløse trilogi, Bestialitetens historie?) Samlingen testamenterte han til sitt barnebarn. Harald drar til Island for å studere sekstenhundretalls historie, særlig gamle håndskrifter og kommer på sporet av en utgave av Heksehammeren som egentlig skulle vært kastet i helvete, i Hekla, Islands berømte vulkan.

I de fleste krimbøker blir leseren delaktig i etterforskerens personlige problemer, med livet, med barna, med sekretæren, det blir også tid til sex. Det farger og myker opp, noe vi kjenner godt til f eks fra norsk krimlitteratur og fra sympatiske commissario Brunetti i Donna Leons krimbøker.

Her i Det tredje tegnet virket Thòras sekstenårige sønns eskapader litt utenpåklistret, men det har faktisk sin misjon i og med at hun forsvarer ham med hud og hår og i kraftige ordelag vis-à-vis sin eks-mann. Dette er en god scene og setter oppførselen til mor av den drepte i det rette perspektivet, men det kommer lovlig sent.

Vi er så absolutt på Island i denne boken. Vi hører om henrettelsen av den siste katolske biskopen, Jòn Arason i 1550. Det måtte sju hogg til før hodet sies å bli slitt av. Vi leser om biskop Brynjòlfur Sveinsson i Skàlholt og besøker museet for svartekunst. Visst er vi på Island og får karakteristikker av en mann som ruget over dem som en kjempediger istapp. Oppklaringen kommer som en overraskelse, ganske så langsomt, slik det skal i en drapssak Kanskje burde politiet gått i det velkjente sporet som sier: Følg pengene!

Yrsa Sigurdardòttir er sivilingeniør og har tidligere skrevet fem bøker for barn og unge

Sendes Thòra ut på nye oppdrag, håper jeg vi får mer fra islandsk hverdag og fest, natur og historie og blir spart for noen klisjéaktige beskrivelser som vi finner i denne.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags