«Tung tids tale» om en mors kamp: «Hva er aksept og hva er å gi opp?»

BERØRER:  Riksteateret er på veien med «Tung tids tale» som spilles for hus, og  i kveld er den kritikerroste forestillingen på plass i Gjøvik.

BERØRER: Riksteateret er på veien med «Tung tids tale» som spilles for hus, og i kveld er den kritikerroste forestillingen på plass i Gjøvik. Foto:

Olaug Nilssens kritikerroste bok «Tung tids tale» har funnet veien til scenen. Tirsdag kveld besøker Riksteateret Gjøvik kino med en forestilling som ved siden av å ta opp et betent tema både berører og beveger.

DEL

Den lille gutten er familiens midtpunkt. Daniel er tre år, er glad i å synge og prate, men så en dag blir det stille. Den lille gutten forandrer seg og for moren begynner nå en kamp, først for å forstå gutten sin, deretter for å få den hjelpen som trengs for å gi Daniel den omsorgen han behøver. Mødre skal aldri gi opp, blir det sagt. Men hva er aksept og hva er å gi opp?

Sal og scene

«Tung tids tale» er en sterk historie om å være foreldre til et autistisk barn, om kampen for at barnet skal bli sett som den han er i tillegg til at familien skal få den støtten de behøver. Og at teaterversjonen griper tak i publikum, er det ingen tvil om:

– Det er en fantastisk opplevelse å oppleve kommunikasjonen mellom sal og scene – jeg har aldri opplevd maken, sier Marit Moum Aune som er stykkets regissør. Hun opplever at forestillingen trekker til seg mange forskjellige grupper publikummere:

– Det er både teaterinteresserte og de som er glad i å lese bøker som kommer på forestillingen. Sistnevnte gruppe er forresten nødvendigvis ikke alltid de som er mest på teater, sier Moum Aune som også opplever at pårørende og mennesker som jobber innen helsevesenet også løser billett til «Tung tids tale» som altså spilles på Gjøvik kino & scene i kveld med Jon Bleiklie Devik, Siren Jørgensen, Marianne Krogh og Julie Moe Sandø på scena.

Makt

Med boka «Tung tids tale» satte forfatter Olaug Nilssen ord på det som for mange foreldre oppleves som et tabu. Å ha et barn som er annerledes, om fortvilelsen og frykten for å ikke gjøre nok for barnet sitt, men også om smilene som også preger hverdagen.

– Boka til Olaug Nilssen har også fungert politisk, og har snakket til makta som fordeler seg over mange plan – og det handler ikke bare om politikere. Den som sitter på sentralbordet og bestemmer om du skal bli satt over til en spesialist eller ikke, har også makt. sier Marit Moum Aune som ved siden av fulle hus opplever et publikumsengasjement utenom det vanlige:

– Det er mange som kjenner seg igjen i stykket og som kommer bort til meg etter forestillingen og sier «jeg var på scena i dag». Som regissør får man ikke et større kompliment enn det.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags