Regissør med Mjøsutsikt med forestilling om havet

UNDRING: Hvorfor kaller vi ikke bare kloden vår Havet, er et av spørsmålene forestillingen «Havboka» stiller.

UNDRING: Hvorfor kaller vi ikke bare kloden vår Havet, er et av spørsmålene forestillingen «Havboka» stiller. Foto:

Lenge før Ole Anders Tandberg regisserte teaterversjonen av Karl Ove Knausgårds «Min kamp» bodde han i et lite gult hus ved Lillo-krysset på Østre Toten. Torsdag kommer han til hjemtraktene med den splitter nye Riksteater-forestillingen «Havboka» i turnébussen.

DEL

Alle i Norge – uansett om de bør ved kysten eller i innlandet – har et forhold til havet og nå har Riksteatret og Nationaltheatret gått sammen om å lage teater av Morten A. Strøksnes sin prisbelønte «Havboka». 

Teaterforestillingen har fått strålende kritikker, og besøker Gjøvik kultursenter torsdag 14. mars. En halvtime før forestillingen starter, vil marinbiolog Kaja Lønne Fjærtoft fra «Passion for Ocean» holde en introduksjon med tittelen «Menneskene og havet».

Les også:  

Innlands-hjerte

Teaterversjonen av «Havboka», med Jan Sælid på scenen, en skuespiller man også kunne oppleve som Dovregubben under Peer Gynt på Gålå i sommer, høster gode kritikker for sin innsats. Regi er ved Ole Anders Tandberg, som for ikke mange år siden gjorde stor suksess på Riksteatret med teaterversjonen av Karl Ove Knausgårds «Min kamp», men visste du at han har røttene sine på Toten?

Regissøren tilbrakte nemlig sine første fem år i et gult lite hus som het Solhov ved Lillo-krysset på Lena. Faren jobbet ved Valle landbruksskole mens moren var husmor med to barn. Ole Anders Tandbergs bestefar, Anders Tandberg, var ordfører i Snertingdal kommune for Arbeiderpartiet i tidsrommet 1938 – 1963, bare avbrutt av krigen, og fram til kommunesammenslåingen med Gjøvik 1964.

– Snertingdal var mitt innlands-hjerte. Bestefar ble født på en husmannsplass, Svenskerud, på vestsida av Randsfjorden og jeg har fremdeles en hytte der i nærheten, i Fjorda, sier Ole Anders Tandberg.

Les også:  

     

    Undring

    Da «Havboka» eller «Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider» utkom, ble den møtt med fantastiske anmeldelser fra en samlet presse og mottok en rekke priser. Boken var solgt til seks land allerede før utgivelse og er siden oversatt til 25 språk og lest av 100.000 nordmenn.

    Les også:  

     


    Boken tar oss med til Vestfjorden utenfor Lofoten hvor forfatteren og hans venn Hugo, forsøker å fange en håkjerring fra en RIB. Havet har og har alltid hatt en helt egen betydning for oss mennesker, og for Strøksnes blir det en ustoppelig kilde til undring, innsikt og fantastiske eventyr, mens han spør seg: Når mer enn to tredjedeler av jordens overflate er dekket av hav, hvorfor kaller vi ikke like godt kloden vår for Havet?

    Send tekst og bilder «

    Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

    Artikkeltags