Terningkast 5: PIXEL: Reminder

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Cuneiform/SPD

DEL

Er det noen musikere som har skjemt oss bort oppigjennom åra, er det Ellen Andrea Wang. Fra de første, små opptredenene via UKM til fantastiske konserter og album med alt fra Dag Arnesen Trio til egne prosjekter, har den unge bassisten vist kvaliteter til og med basspensjonister sliter med å matche.

Pixel er Ellen Andrea Wangs band og prosjekt. Det er hennes låter og ikke minst hennes eksamensoppgave på Musikkhøgskolen vi får høre på Reminder, som starter med Prelude som kun inneholder Wangs bass og stemme. Bandet, som ved siden av Ellen Andrea Wang består av Harald Lassen på saksofoner, Jonas Kilmork Vemøy på trompet og trommeslager Jon Audun Baar, viser alle ungdommelig mot og kreativitet. Wang lar karene få slippe mye til, men hun har hele tiden det siste ordet, både som bassist men også som vokalist. Det er et spennende album som spenner vidt Pixel platedebuterer med. Esset er en brasstung godbit som til og med rører ved progrocksjelen til lytteren, mens Call me er albumets desidert mestskinnende perle. Denne funky jazzrockeren med stort hitpotensial, har Ellen Andrea Wangs stemme «oppå» blåserne som både trekkplaster og genialt grep. Det hele låter så spinnvilt og tøft, men låta fenger og sitter umiddelbart i øret. Den Kind of blue-stinne She knows viser at Pixel har full kontroll over jazzhistorien også. Miles Davis lurer for øvrig i korridorene albumet igjennom sammen med andre av jazzen pionerer. Pixel er alt annet enn historieløse, men de vet å drikke av kilden for å gi næring til sin egen kreativitet og sitt eget uttrykk, ikke for å kopiere. Wake up er nok en godbit pakket inn i poppete emballasje, mens Waltz 1 og Hvor ble den av? nok en gang viser jazzensemblet Pixel. Den morsomme, men like fullt «skakke» I hang danner opptakten til An apple in the Country Hill som avslutter albumet på en lun og harmonisk måte. Ellen Andrea Wang og Pixel viser seg alle fra sin aller beste side her, og morsomt er det at det karakteristiske «norske» jazzuttrykket (bevisst eller ubevisst) har klart å flette seg inn i låtene. Flott! Og naturligvis bestått!

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags