Terningkast 6: Perler fra blåtoneorgel

Artikkelen er over 16 år gammel

Kirkelig kulturverksted

DEL

Mye kan sies om Napoleon, men uten ham ville det ikke blitt noe av denne plata. Hadde han ikke stengt kirker og klostre i det okkuperte Tyskland og gitt orgelet i landsbyen Maihingens kloster en forseglet tornerosesøvn på 186 år, ville dette instrumentet neppe vært i stand til å yte det det gjør i dag. Og det er ikke lite. Vi snakker om et fullblods barokkorgel, bevart med sin nærmest blå middeltonestemming, sine rene durtoner og åttendedels avvik i forhold til dagens krav til orgler. Restaurert av orgelentusiaster og for øvrig bare supplert med motorisert belg, bringer det klanger direkte fra en tid da komponister som Bach, Händel og Vivaldi fortsatt satt bøyet over sine noteark og hadde mye ugjort. En musikalsk skatt som etter at lokket ble åpnet på nytt i 1988 bare trengte å få pusset bort patinaen for å glitre slik den var som ny i 1737.

Det blir egentlig litt urettferdig mot sopranen Anne Lise Berntsen, som igjen viser til fulle at hun mestrer langt mer enn å stå på operascenen, men Maihingen-orglet i hendene på Nils Henrik Asheim stjeler langt på veg hele showet. Når Berntsen og Asheim «gir jernet» i salmer som «I denne søde juletid» og «I himmelen, i himmelen», er det bare en ting å gjøre for å yte deres innsats full rettferdighet: Skru opp volumet på cd-spilleren og håpe at ingen naboer, i alle fall de som ikke liker orgel, er hjemme eller har lett sovehjerte.

Duoen Berntsen/Asheim har vært ute med religiøse folketoner tidligere. «Kom regn» er en fortsettelse av «Engleskyts» fra 1994, men her rører de virkelig ved røttene. Anne Lise Berntsen framfører salmene i originalversjon, slik diktere som Kingo, Brorson og Petter Dass skrev dem ned, og melodiene har også sin basis i folkedypet, i versjoner slik de er overlevert av tradisjonssangere her i landet. To av salmemelodiene kommer fra Valdres, i tradisjon etter henholdsvis Ingebjørg Frydenlund og Andris Vang. Det er et musikalsk spenn like langt som orgelets historie, og ekstra spennende blir det når Nils Henrik Asheim lar samtidsmusikeren i seg komme fram for å improvisere og formelig leke seg med de gamle tangenter og piper. Det slarker litt her og knepper litt der, iblant puster instrumentet tungt, nesten astmatisk, for i neste øyeblikk å vise hvilken kraft som lå i mesterbyggerens produkt de 65 år orgelet fikk lov å være orgel innen Napoelons segl isolerte det fra verden. Etter nærmere 200 år i glemsel viser orgelet at det ikke bare makter å ta opp tråden fra den gang det var nytt, det tåler også å ta steget inn i en tid med nye klanguttrykk.

Innspillingen er en av de første der Maihingen-orglet er i bruk. Det bør bli mange slike etter hvert. Den som bare skal ha ei eneste plate med orgel i samlingen, har her fått et tilbud det er vanskelig å si nei til. Stort lenger vekk fra syntetisk keyboard går det ikke an å komme.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags