På jakt etter Mjøsormen

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Han er kjent for å skrive skumle og spennende historier fra Öland, men denne gangen handler det verken om øyoriginaler eller sunkne skip.

Johan Theorin har i løpet av fire bøker malt barndomsparadiset sitt med så dystre farger at man nesten skulle tro mannen var ute etter å hevne seg på noe. Dyre ispriser, kaldt badevann eller noe i den duren. Men de 15.000 fastboende på Öland digger Theorin.

Faktabok

– Jeg får mest kjeft fordi jeg skriver om litt på stedene jeg beskriver. De som bor på Öland kjenner rett og slett ikke igjen seg, sier svensken lunt og myser utover vannet. Den prisbelønte krimforfatteren sitter ikke i en båt på Mjøsa for moro skyld. Han er på jakt. På ormejakt, faktisk.

– Jeg håper å se Mjøsormen, sier Johan Theorin alvorlig.

– At det var ...?

– Mjøsormen – kjenner du ikke til den? sier Theorin med to kvikke øyne som så vidt titter fram under kanten på strikkelua.

– Jeg jobber med ei ny bok – ei faktabok, sier han forklarende.

– Den skal handle om myter og sagn. Jeg har allerede vært i Hessdalen, bygda med disse lysfenomenene, veit du – men jeg så ingenting, sier han med en anelse skuffelse i stemmen.

Drev i land

Det er Harald Sundby som eier Balder, det 11 meter lange og to meter brede vikingskipet vi sitter i. Med på laget, ved siden av et rolag hvis motoren skulle svikte, er Kjell Haugen. Han sitter på et hav av historier og fortellinger om Mjøsa og bygdene rundt. Nå forteller han om hekser og Mjøsormen, selvsagt. Ormejegeren nikker og lytter.

Vi er på veg fra Kapp mot Helgøya, der Mjøsormen drev i land etter å ha blitt skutt i hjel utenfor Domkirkeodden på Hamar i 1522. Opptrinnet ble naturligvis snirklete og dramatisk nedskrevet av datidas bloggere:

«Denne samme forbemelte vogehals, hand tog en aff hans stallbrødres pille hannem uvitterligt, oc skiød till den slemme forgifftige orm, oc schiød effter hans øyensteen ligesom tilforne, saa at de kunde see meget grønt ting løbe udaff hans øyen oc hoffued, saa at vandet om hannem, der laa bleff grønt, oc dreff meget der aff ind paa Hammers land.»

Theorin, som har sjøvante folk i slekta, har kjent til historien om Mjøsormen lenge.

– Jeg fikk nyss om Mjøsormen da jeg for over 20 år siden var i Seljord på jakt etter sjøormen der. Fortsatt hevder datteren min at jeg plasserte henne ved vannkanten som agn – men det er naturligvis tull, sier svensken og kremter.

Forundret

På det dypeste er Mjøsa 400 meter. Vi ser etter krusninger i vannet, noe som kan minne om en sjøorm. Vi ser ingenting. Sist noen hevder de så Mjøsormen var i 2002. Vitnet ville være anonymt.

Vel inne på land igjen er det en glad krimforfatter som takker skipper Harald Sundby for turen.

– Hva hadde du gjort hvis du hadde sett Mjøsormen?

– Blitt veldig forundret! Jeg har vært på hvalsafari og selv om jeg visste at sjansen for å oppleve dyrene var stor, ble jeg forundret da de plutselig var der!

– Har du sett noe mystisk på turene dine?

– Nei – aldri.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags