Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5Njåls saga

Fager er lien...

Artikkelen er over 16 år gammel

Gjenfortalt av Bynhildur Thòrarinsdòttir. Illustrert av Margrèt E. Laxness Fra islandsk av Jòn Sveinbjørn Jònsson Damm

Ja, hvem var det som sa dette? Fager er lien.. Mange vet det, mange har lest sine islandske ættesagaer. Utsagnet, en av de ganske få naturbeskrivelsene i sagaene, kommer fra Gunnar på Lidarende i Njåls saga. Han er lyst fredløs og på vei mot skipet. Hesten hans snubler, han ramler av, kommer til å se bakover mot gården og sier de kjente ord:

Fager er lien, aldri har den syntes meg så jevnfager, med bleke åkrer og nyslått tun. Jeg skal ri hjem igjen og ingensteds fare.

Njåls saga handler om to venner, to sterke, men forskjellige menn, Gunnar og Njål og ikke minst deres kvinner, Hallgerd og Bergtora, og deres slekt. Gunnar har sett Hallgerd på Alltinget og blitt bergtatt, ikke minst av håret hennes. Onde spådommer følger Hallgerd. Slike spådommer, drømmer og forvarsler kunne ingen slippe unna. Njål advarer sin gode venn mot denne kvinnen, men det blir bryllup. Njål er en fredsæl mann, klok og lovkyndig. Gunnar er dugelig med våpen, strid var han i alt, men gavmild på gods og vant til å styre seg, trofast mot sine venner og varsom i valget av dem. Han stod seg godt.

Slik lyder det i professor Fredrik Paasches meget anerkjente oversettelse av denne sagaen. Sammenlikner en språket i ungdomsutgaven med Paasches, vil en finne at den nye utgaven bare blir en svak avglans. Njåls saga er her skåret ned til en liten flis på seksti sider av de opprinnelige tre hundre, men allikevel skjærer den egenartete teksten igjennom alle forklaringer og illustrasjoner som forlaget har utstyrt den med og som er nødvendige, og viser oss hvorfor denne sagaen i likhet med de andre, har overlevd. Hendingene foregår i tiden 975 -1014, men vi vet ikke om det er sant eller ei. Ordknappheten, høydepunktene, den korthugne stilen, alt dette er som skapt for muntlig gjengivelse. Ingen vet hvem som var den egentlige forfatteren og hvorfor han skjulte navnet Den ble første gang nedskrevet på 1200-tallet, på kalveskinn med blekk laget av svartlyng.

Sagaen har uforglemmelige, voldsomme scener som ikke står tilbake for moderne tiders kamp. Harde ord faller mellom ektefellene da Hallgerd nekter å gi Gunnar to lokker av håret sitt til en buestreng. Det stod om livet. Hun sier nei og minner ham på ørefiken han gav henne en gang. Hver har sitt vis å vinne ry på, sier han, og jeg skal ikke be deg en gang til.

Mange har funnet kunnskap om menneskets dårskap, dumdristighet, hevngjerrighet, storhet, ættefølelse, kjærlighet og gryende medmenneskelighet i de storslåtte sagaene. Det er slikt driv over handlingen at en knapt får puste! Ungdomsutgaven har fått med de høydramatiske scenene da Bergtora, Njål og dattersønnen, lille Tord, brenner inne, men fordi Njål har fått tjeneren til å bre over dem en oksehud, blir ikke likene brent opp. Bare en finger på Tord var brent, fordi han hadde stukket den ut fra dekket.

Vi får her i Njåls saga de første spirer til kristendom og et helt annet syn på avgjørelser og ættefeider. Hevn og drap skal erstattes av forhandlinger og domsavgjørelser på tinget, noe som også til dels hadde vært praktisert tidligere. Her står Gunnar på Lidarende og hans venn Njål mot hverandre. Njål har fått kristne tanker. Gunnar vil ha hevn når noen gjør ham urett.

Det er kanskje ikke så merkelig at når en leser Njåls saga i dag, går tankene til de folkeferd som fremdeles griper til våpen, tar saken i egne hender og forsvarer ættens ære. Det begynner å bli tusen år siden vi var der med slik problemløsning. La oss ikke få det inn over oss igjen.