Den meningstunge musikalen Stopp verden, jeg vil av er ansett å være et vanskelig stykke å sette opp. Den eneste tidligere norske oppsetningen i regi av et amatørteater var ved studentsamskipnaden i Trondheim i 1979. Nord-Trøndelag teater prøvde i 1984, men måtte gi opp.
Med selvsikkerhet fra mange tidligere revy- og musikalsuksesser lot ikke LURT seg skremme av utfordrende sangnummer og sceneløsninger. Premierepublikummet i sirkusteltet utpå fotballbanen kunne i går kveld konstatere at LURT hadde lyktes igjen. Småproblemer med mikrofoner og bruk av suffløsen gjorde lite for å dempe gleden over hva en faktisk kan få til i Lunner.
En stor egoist
Hovedpersonen i stykket skrevet av Leslie Bricusse og Anthony Newley, oversatt av Odd Børrezen, heter Lillemann og er en stor egoist. I begynnelsen av stykket jobber Lillemann som tegutt i en fabrikk. Han gjør sjefens datter gravid, og blir med det nødt til å gifte seg. Ekteskapet, og det sosiale opprykket det medfører, markerer begynnelsen på en lang klatretur som ender med parlamentsplass og utnevnelse til "Lord Lillemann". Underveis har han liten tid til familien, som etter hvert er vokst med to døtre, men god tid til utenomekteskapelige affærer. Da kona dør, og han oppdager at hans eget liv går mot slutten, innser Lillemann at han har levd et liv uten å ha "elsket noen andre enn seg selv." Han har levet som en klovn. Stykket avsluttes med at de mange kvinnene i hans liv kler ham opp i klovnekostymet og han synger For en klovn er jeg – tidligere udødeliggjort av Rolf Just Nilsn under en lyskaster.
Skryt
Regissør Henrik Slåen fra Lillehammer var svært godt fornøyd etter premieren.
– Jeg synes de spilte fantastisk. Det var akkurat så mye energi og nervøsitet det bør være. Nå koser jeg meg! sprudlet han på premieren.
Det er første gang Slåen arbeider med LURT, og han innrømmer at de ikke har vært enige om alle løsninger. Med teaterudannelse fra annerkjente Ecole Internationale de Jaques Le Coq i Paris, hvor man spesialiserer seg i såkalt "fysisk teater" har regissøren bidratt med mange utradisjonelle løsninger. Han tror uenighetene har vært bra for prossessen.
– Jeg synes den danske regissøren Damkiær sa det veldig godt: "Det er lysten, gleden, ømheten og vreden som driver verket".
Det stemmer godt for vår prossess, mener Slåen.
Skuespillerne fikk stående applaus etter forestillingen. Rådmann Tore Molstad Andresen takket fra Lunner kommune.
– Stykket fikk fram at vi må våge å leve langsomt. Vi må leve livet her og nå, for barndommen og livet kan ikke kjøre i reprise, sa rådmannen, og spurte:
– Hvorfor reise til Oslo når det er så LURT å være i Lunner?