Derfor liker vi spøkelser

HOVEDBYGGET: Hovedbygget hvor familien holdt til har stått uberørt siden 1800-tallet. Her bodde både familien og de ansatte.

HOVEDBYGGET: Hovedbygget hvor familien holdt til har stått uberørt siden 1800-tallet. Her bodde både familien og de ansatte. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Til tross for dagens vitenskap og teknologi er folk flest glade i historier om spøkelser og overtro. Hvorfor det?

DEL

Det er tradisjon for å reise midt på natten til Stenberg gård - i håp om å se gjenferd. Men hvorfor tiltrekkes ungdommer av den slags? Det kan ha mange årsaker, ifølge ekspertene.

Folklorist Inger Christine Årstad synes det er like spennende hver gang å høre nye historier fra ungdommer om Stenberg. Hun er klar på at spøkelsesjakt er noe ungdom har bedrevet i alle tider.

– Det handler om rom til å utforske forskjellige sider og utfordre hverandre, sier Årstad.

– Ungdommer er nysgjerrige på ting de ikke kan kontrollere, for eksempel livet etter døden. I tillegg har ungdommen mer fritid til å utforske gamle myter og besøke historiske steder, sier Årstad.

I tillegg har spøkelseshistorier vært i fokus gjennom bøker og filmer. Det vekker fantasien blant de unge.

– Mye av ungdommens interesse for spøkelser kommer fra film og litteratur, som igjen er et produkt av kulturen vår - i Norge er det vanlig at filmer og bøker er basert på gamle, norske vandrerhistorier, sier hun.

FLOTT DESIGN: Det er ingen tvil om at interiøret på den gamle antmannsgården er unik. Her sies det at det spøker.

FLOTT DESIGN: Det er ingen tvil om at interiøret på den gamle antmannsgården er unik. Her sies det at det spøker. Foto:

God fortelling

På tross av moderne vitenskap er folk glade i vandrerhistorier. Det henger sammen med at folk ønsker å leve ut de gode fortellingene, ifølge Årstad.

I tillegg har frafallet av etablerte religioner gjort at folk har fått mulighet til å tro på stort sett det de vil.

Blant annet er det gitt mer rom for alternative trosretninger. Prinsesse Märtha Louise kan trekkes frem som et eksempel - hun er overbevist om  at hun kan snakke med de døde.

Ifølge Årstad har det blitt flere dimensjoner rundt moderne religionsforståelse.

– Det har blitt trendy, slår hun fast.

BESTEMT SEG: Mjøsmuseet har bestemt seg for å kun bevare anlegget, de har ingen planer om å pusse opp. Alt fra maling og møbler er orginalt og uberørt.

BESTEMT SEG: Mjøsmuseet har bestemt seg for å kun bevare anlegget, de har ingen planer om å pusse opp. Alt fra maling og møbler er orginalt og uberørt. Foto:

Uvanlighet skaper fortellinger

Årstad tror Stenberg er at av de mest besøkte og beryktede stedene på Toten fordi gården er i såpass original befatning.

Gården står akkurat som den gjorde fra 1800-tallet og hun mener det er en av de stor grunnene til alle vandrerhistoriene rundt anlegget.

– Du går rett inn i historien, sier Årstad.

Det som er også er spesielt med Stenberg Gård er historien om Weidemann-familien og gravkapellet. Weidemann var amtmann, kongens mann og derfor hadde han sitt eget private gravsted på gården. Det var veldig uvanlig på Toten, forteller hun.

Weidemann døde i 1856 og ville at hele familien skulle gravlegges samtidig. Derfor lå de døde familiemedlemene i kapellet helt til alle ble tatt ut og begravet samtidig på gravhaugen 1902. Siden dette er såpass utenom det vanlige, mener Årstat at dette har gitt et opphav for vandrehistoriene.

– Det uvanlige tiltrekker seg fortellinger, og det oppstår ulike måter å tolke omgivelsene på, sier hun.

FELLES GRAVPLASS: Weidemann familien ble gravlagt samtidig i 1902, noe som var veldig uvanlig på den tiden.

FELLES GRAVPLASS: Weidemann familien ble gravlagt samtidig i 1902, noe som var veldig uvanlig på den tiden. Foto:

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags