Terningkast 5: LENE KAABERBØL: Slangens gåve

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Tredje bok i Skammarserien Oversatt fra dansk av Øystein Rosse Det Norske Samlaget

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

Ikke nok med at Dina oppe i det skotske høylandet har en mor med magiske krefter. Hun har også en far, Sezuan, som er svartemester. Han kommer for å lete opp sin datter for å se om hun har arvet hans evner. Har hun slangens gave?

Vi har fulgt Dina gjennom to bøker, Skammarens dotter og Skammarteiknet. Hun er ikke glad for sin magiske evne, arvet fra moren, og her i tredje boken, Slangens gåve, har hun lagt den "på is". Det gjelder å ligge lavt i terrenget. I landsbyen går det rykter om morens evner, og veien er ikke lang til å erklære henne som heks. Den lille familien må flykte. Midt opp i dette møter Dina en mann som er spesielt interessert i henne. Han tar kontakt på underlig og skremmende vis, han spiller vakkert på fløyte, han har en dragende kraft og han dukker opp og forsvinner bokstavelig talt som ånd i en fillehaug. Men det er nå hennes far uansett.

En kan ikke velge seg sin egen far. Han bare er der og fra ham kan en ha arvet merkelige ting.

Lene Kaaberbøl skaper et skrekkens regime i det vi kan sammenlikne med en fangeleir og tankene går til atskillige slike overgrep mot mennesker i vår tid. Her har hun som forfatter anledning til å sette inn all sin fantasi og gjennom sine karakterer i boken la de uskyldige slippe fri og de onde få sin straff. Ikke så enkelt det i det virkelige liv.

Den danske forfatteren og læreren, Lene Kaaberbøl, har skrevet en fantasifortelling der menneskers vilje til å overvinne de onde krefter i samfunnet mye er basert på overnaturlige evner. Det nye i denne tredje boken i serien synes jeg er at onde krefter snus til positive, faktisk med tålmodighet og varme. Det finnes en Ibsens Solveig i flere enn vi tror.

Denne serien om Skammarens dotter har fått en oversetterpris. Øystein Rosse har oversatt fra dansk til nynorsk på fremragende måte og hermed gir jeg utdanningsministeren et hint. Hun etterlyste i programmet Typisk norsk en ny innfallsvinkel for bruk av nynorsk, slik at vi ikke bare henger oss på de gamle gode forfatterne. Ære være dem, og de må bli lest, men jeg anbefaler blant andre denne spenningsserien og foreslår at undervisningen kan gå veien om gode ungdomsbøker. Hvorfor ikke holde styr på bøyningsformer og gloser via god, ny litteratur og ikke starte i den gale enden med grammatikkboken?

Kan jeg få fortelle et eventyr fra virkeligheten i den forbindelse? Det var en gang en dansk prinsesse som giftet seg med en tsar og han snakket russisk, må vite. Hvordan lærte den lille prinsesse seg sitt nye fedrelands språk? Jo, hun tok H.C. Andersens eventyr og leste dem både på dansk og russisk, side for side. Slik lærte hun seg russisk. Se det var en riktig prinsesse!

Kan vi snu uviljen mot nynorsk på en slik måte, er mye vunnet. For nynorsken vil bestå av egen kraft og vilje.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags