Hvis sola var en grapefrukt og befant seg i Oslo, ville nærmeste stjerne/grapefrukt befinne seg på Kanariøyene. Men det ville sikkert være plass om en annen stjerne kom og trengte seg mellom dem, konkluderer Knut Jørgen Røed Ødegaard når han gir et eksempel på avstander i verdensrommet. Slike lett anskuelige dagligdagse eksempler er det mange av i boka. Dette er astronomi for hvermann, på et fortellernivå som knapt nok krever basiskunnskaper om sol og måne for å bli forstått, men samtidig er den vitenskapelige faktadelen i høyeste grad ivaretatt.

Verdensrommet er et farlig sted å være, det viser Ødegaard leserne til fulle gjennom dette praktverket av ei bok. Men det er minst like mye et fascinerende sted, hvor det skjer masse spennende saker, mange ting trolig helt ukjente for de fleste. Det smeller ett eller annet sted hele tida, det har det gjort siden det aller første Big Bang. Noen smell er bittesmå og ikke merkbare uten spesielle instrumenter, andre er gigantiske og overgår omtrent alt man kan tenke seg av formidable eksplosjoner. Noen er til nytte, vi kan takke asteroiden som plasket i havet utenfor Mexico og gjorde tilværelsen dødelig for dinosaurene for at vi i det hele tatt eksisterer. Et nytt tilsvarende smell kan sende oss samme veg som dinosaurene dro. Og sola, som bader oss med livgivende varme, kan være lumsk nok og slå ut satellitter og strømforsyning, for det smeller der også en gang iblant.

Det finnes mye litteratur om astronomi på norsk, men ingen bok maken til denne. Så finnes det da heller ikke maken astronom til Knut Jørgen Røed Ødegaard. En mann som brenner for sitt fag, som bobler over av entusiasme og ikke minst vet å formidle tingene slik at leserne ikke bare forstår hva som skjer, men skjønner hvorfor forfatteren nærer slik begeistring for det. Når man skriver om astronomi, må det nødvendigvis brukes en del faguttrykk, men de forklares godt og grundig, og de stadige sammenlikningene med ting vi alle kjenner til, gjør at man egentlig ikke trenger annen bakgrunn enn interesse for å få vite mer om verdensrommet når man setter seg ned med boka. Siden den handler om eksplosjoner, omfatter den nødvendigvis ikke hele astronomibegrepet, men forfatteren tar mange avstikkere og får med så mye at man trolig ikke behøver å lese flere bøker om emnet på ei god stund.

Boka er i stort format og på nærmere 300 sider. Og den er overdrysset med bilder. Takket være romsonder på langtur, romteleskop og avanserte bakkebaserte instrumenter, har astronomene de siste par tiårene sikret seg et spektakulært bildemateriale. Legg også til datamaskiner med høyteknologiske animasjonsprogram som tryller fram stjerner som kolliderer, stjerner som suger gass av hverandre og stjerner som eksploderer.

Å finne noe å sette fingeren på, fortoner seg omtrent som å begynne å lete etter en ny komet på himmelen. Forfatteren, som akkurat i dag følger en total solformørkelse nede i Tyrkia, er i ferd med å gjøre astronomien til allemannseie her i landet.