Terningkast 4: KNUT FALDBAKKEN: Nattefrost

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Gyldendal

DEL

Knut Faldbakken har skrevet sin tredje krim med den lune Hamar-etterforskeren Jonfinn Valmann. Denne gangen får han problemer av både personlig og profesjonell art når et eldre ektepar blir funnet døde i huset sitt. Jonfinn Valmann kjente Lydia og Georg Hammerseng, og ikke minst sønnen Klaus. Verken Klaus eller søsteren Hanne er å oppspore, og saken opptar Valmann mer enn godt er. Selv jobber han på annet hold, men samboeren Anita er med i gruppen som skal finne ut hvordan ekteparet døde. Etter hvert som Valmann grubler og undersøker på eget initiativ, får de to kjærestene kommunikasjonsproblemer.

Forholdet de to imellom skildrer Faldbakken klokt og naturlig, og vi skjønner stadig mer av hvorfor det stopper seg ettersom Valmann avslører mer overfor både seg selv, Anita og leseren. Det er ikke uten grunn at han sliter med dårlig samvittighet, noe som ikke blir bedre av at en gammel klassekamerat stadig oppsøker ham. Anita spiller heller ikke med åpne kort, hun klarer (forbausende lett!) å få kontakt med Klaus Hammerseng.

I selve politiarbeidet er det mer å sette fingeren på. Anitas sjef virker som en idiotisk pappfigur vi har sett på tv, og enkelte sammenhenger springer leserne i øynene, det virker irriterende at etterforskerne ikke tar tak i det. Riktignok har leseren en fordel – vi vet naturligvis at de to helt atskilte sakene har en sammenheng. Men en del momenter virker ulogiske – blant annet at man går ut med detaljer om de døde før pårørende er informert, og at den ene av de forsvunnede mot slutten av boka har en mobiltelefon registrert i sitt eget navn.

Styrken i boka er Valmann selv, med tro og tvil, feil og dyder, en fortid og med et ikke uproblematisk kjærlighetsforhold. Forhåpentligvis får vi mer krim fra "den gærne sia" av Mjøsa.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags