Victor Abel har alltid vært i bevegelse. En form for utålmodig iver har vært en del av han. Kroppen har vært til stede der den skulle være, med sine fakter, nysgjerrig på alt rundt seg. Et dagligliv preget av plikter, søvn, mat og samværet med den kastrerte hannkatten Sjampus. Han er ungkar, har fast jobb, men ingen venner. Den nærmeste krets er en ansiktsløs gjeng i flere linguafonkurs, som har lært han å snakke engelsk og tysk flytende.

De siste bekjentskaper er familien Tosi, en italiensk familie. Han synes det er greit å kontrollere kontakten med disse menneskene, sette de på pause når det passer han og vite at de ikke kan se han, siden de egentlig ikke eksisterer. I 59 år har Victor Abel vært sammen med andre mennesker, men aldri følt behov for å gifte seg eller skaffe seg venner.

En dag blir hverdagen forandret, alle bevegelser blir omvendt av hva de har vært. Victor oppdager The static man i Nygårdsgata i Fredrikstad og får en opplevelse av at denne stillestående, blåmalte figurmannen ser på han med et blikk som rommer noe som er annerledes. Han fanges av øynene til denne fremmede mannen, som ser bare på han. Victor Abel kjenner at det er godt og vil gjerne vite mer hva dette kan bety. Kanskje han kan bli synlig selv? Han tar permisjon fra jobben, setter bort katten, låser døra og reiser ut i verden. Nå blir han selv en statisk mann med sitt eget blikk på menneskene rundt seg.

Klaus Hagerup har også tidligere skildret eldre menns hverdagsvirkelighet; Seniorhumoristen (1994), Maratonmannen (1998) og Herremannen (2000)

Dette blir den fjerde i rekken av senior­opplevelser som vi får skildret på en levende, melankolsk og underfundig måte. Vi følger tankestrømmene til Victor Abel i møte med stadig nye mennesker. Han strever med å bli forstått. Disse situasjonene klarer Hagerup å beskrive med mye humor, samtidig som det ligger en dyp klang av alvor i bunnen.

Som leser kan en spørre seg om dette er en bok for unge og sosialt aktive mennesker? Svaret er ubetinget ja. I et levende og godt språk blir en grepet av uventet morsomme vendinger på kjedelige hverdagssituasjoner. De fleste vil også kjenne seg igjen i pinlige situasjoner, som Victor Abel stadig havner i. Det kan også være en tankevekker for alle som synes livet er godt nok, så sant man kan spise, sove og ha en malende, kastrert hannkatt på fanget.