En sjuåring bæres død ut i skogen. Gjerningsmannen treffer et turgående ektepar på tilbakeveien. De finner gutten, som er blitt seksuelt misbrukt. Og ikke lenge etterpå forsvinner enda en ung gutt. Politietterforsker Konrad Sejer og makker Jacob Skarre får sakene på sitt bord.
Forfatteren har bevist sitt krimhåndverk tidligere, og blitt behørig belønnet for dette. Det virker bevisst at hun går noe utenpå den sedvanlige krimsjangeren denne gang. Likevel er spenningen, som oftest driver kriminalromanen framover, et stort savn for denne leseren. Gjerningsmannen er kjent, forholdene små og signalementet godt. Visst forblir den andre gutten lenge forsvunnet, men også den siden av saken nøstes opp like grotesk, men enkelt og troverdig, som øvrige forbrytelser i boka.
Den som elsker noe annet er denne leserens første møte med seriefiguren Konrad Sejer. Det sto dessverre ikke helt til forventningene. Det er ikke mye liv karakteren gir til kjenne i denne boka, og dialogen med kollega Skarre forekommer noe kunstig. Selv om forfatteren nødvendigvis legger mye av sin kunnskap om tematikken i munnen på de to, er det naturlig å snakke om litt andre ting inniblant, og ha et liv ved siden av jobben.
Mens de homofile endelig har fått sin plass og sin aksept, vil pedofile menn for alltid være utstøtte. De vil være gjenstand for den ytterste forakt, de vil aldri møte forståelse, lar forfatteren Skarre si. Den debatten har vi nå faktisk hatt, etter at soknepresten i Ås menighet luftet sitt syn på paralleller mellom homofili og pedofili i OA før fellesferien. Det ble da konkludert med at dette synet gikk på tvers av så vel kirkens tro som folkemeningen.
Den ene guttens mor får på sin side holde en uvanlig lang monolog i boka, og det er i de velskrevne og hjerteskjærende innblikk i pårørendes følelser Den som elsker noe annet er på sitt beste.
Forfatteren har gått grundig inn i materien rundt gjerningspersonen, og maner fram gode bilder og miljøskildringer. Det er lite som overrasker i hans historie. Den passer fint inn i den vanlige oppfatningen, selv om han definitivt har fått sine særegenheter. Som kontrast lar forfatteren oss møte en real glad-pedofil, og helt på tampen skal vi forstå at det kan være lite som skal til for å leve ut en parafili.
Denne leser synes likevel den kvinnelige halvdel av det umake ektepar som vikles inn i saken, er den som kommer mest troverdig fra persongalleriet denne gang.
Alt i alt svært velskrevet, men jeg forventet mer driv og mer Sejer.