Terningkast 5: JIM DWYER og KEVIN FLYNN: 102 minutter

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

– Kampen for å overleve inne i World Trade Center Oversatt av Finn B. Larsen DAMM

DEL

14.000 mennesker kjempet for livet i tvillingtårnene etter terrorangrepet 11. september 2001. Det gikk 1 time og 42 minutter fra anslaget til tårnene falt. Atskillige ble drept der flyene traff.

Brann og giftig røyk drev mennesker mot vinduene. Flere hoppet i den visse død. Tusener reddet seg ned trapper som var få og smale. Adgang til taket var stengt av ulike grunner, heiser ble dødsfeller. Kommunikasjon mellom brannvern og politi var på et lavmål og brannøvelsene hadde vært fåtallige. Det som satt igjen hos noen, var at de for alt i verden ikke måtte gå tilbake for å hente vesker eller mobiler. Kom dere ut!

Et betydelig arbeid er lagt ned i denne boken som bygger på nøkterne, og for oss i ettertid hjerteskjærende telefonsamtaler, e-post og vitneutsagn

Teksten kan virke noe uoversiktlig, men er tilsvarende et godt bilde av det som skjedde i de forferdelige og forvirrende minutter da menneskene for det første ikke forsto hva som hadde hendt og siden var på desperat jakt etter rømningsveier. Hver etasje var en øy for seg selv, de ansatte var til daglig usynlige, uhørlige for hverandre.

Oversetteren Finn B. Larsen har en lavmælt tone, men følger teksten slik den etter hvert stiger i desperasjon, minutt for minutt. Ingen kunne ennå forestille seg at tårnene skulle falle. De var konstruert for å tåle treff av en Boing 707, datidens største fly, og en vindstyrke på 225 km i timen, men noe så viktig som brannsikring var gradert ned.

Opprørende blir stoffet når journalistene, Jim Dwyer og Kevin Flynn, avslører innskrenkninger og omgåelser av tidligere sikkerhetsbestemmelser og ser det i forhold til hvordan de innesperrede opplevde sin situasjon før tårnene raste.

Vi følger navngitte personer og vi kan blant de 126 som er omtalt, finne navnene igjen på dødslisten. 2749 omkom i alt, deriblant også de som var i flyene, redningsmannskaper og andre. Boken er ingen grafsing i andres ulykke, men et resultat av intelligent journalistikk. Kvadratmeterne i Twin Towers, tvillingtårnene på Manhattan, var gull verdt for eiendomsmeklerne da byggeprosessen var i gang i 1960-årene. I samsvar med myndighetene ble tallet på trapper innskrenket. Det var ikke penger å tjene på å leie ut trapper. De ble smale og plassert i midten. Såkalte branntårn, forsterkede trapper som sørger for en røykfri fluktrute, var eliminert. Millioner i leieinntekter sikret, men fluktmulighetene innskrenket.

Kilometervis med heissjakter skulle forene etasjene. Til sammen hadde hvert tårn 99 heiser. Typisk for en moderne heis er at den stopper på millimeteren der den er programmert til å stoppe. Dørene går ikke opp om den ikke står der den skal. Mange oppdaget for sent hvilken felle en heis kan være når teknikken svikter.

Denne klare septembermorgenen i 2001 hadde American Airlines` Flight 11 med sprengfulle drivstofftanker tatt av fra Boston med kurs vestover mot California. Plutselig gjorde flyet en brå sving sørover. Klokken 8.46.31 styrte det rett inn i nordtårnet på Manhattan. Kvarteret senere skar Flight 175 seg inn i sørtårnet.

Det gikk altså 102 minutter før tårnene raste sammen med 16 minutters mellomrom, Sørtårnet faktisk først. I disse desperate minuttene sviktet forsterkeranlegg og kommunikasjon mellom kriseinstansene. Brannmenn på vei opp i nordtårnet fikk aldri vite at sørtårnet raste. De ville kanskje hatt tid til å komme seg ut. Hvordan kunne denne kommunikasjonssvikten være mulig i en tid da en for vel 30 år siden hadde sendt menn til månen og oppfanget signaler via satellitt, spør journalistene.

Svaret er en intern strid mellom brannvernet og politiet. De ble ikke enige om hvem som hadde ansvaret for felles radioer. De var innkjøpt, men lå ubrukt på hyller og i bagasjerom.

Nettopp dette punktet var særdeles vanskelig for borgermester Giuliani å komme inn på. Brannmennene innså ikke faren, fordi de faktisk ikke fikk meldingen. 200 av dem omkom.

Tårnene, terrormål, var forsøkt sprengt i 1993. Derfor var sikringstiltak konsentrert om de nederste etasjene, kjelleren, garasjene. Ingen hadde lagt planer for menneskene i tårnene.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags