Terningkast 4: JEAN-CHRISTOPHE GRANGE: Den svarte linjen

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

Cappelen

DEL

Etter å ha slukt Grangés forrige bok "I ulvenes rike" i fjor, var det med høye forventninger jeg tok fatt på "Den svarte linjen" fra Frankrikes krim-yndling Jean-Christophe Grangé. Bøkene hans selger så det suser, og er oversatt til en rekke språk.

Men, det blir en liten nedtur denne gang. Kanskje fordi historien tværes litt for langt ut, den blir nesten for fantastisk, selv om det også er Grangés varemerke. Fantasien er det ingen ting å si på. En journalist av det slaget som ikke har mer elendighet å skrive om, har ett eneste mål igjen i karrieren: å avsløre hva som får en seriemorder til å begå drap. Sjansen byr seg når en tidligere verdensmester i fridykking blir arrestert for å ha drept ei jente i Asia. Journalisten Marc begynner å nøste, og det viser seg at mannen har en rekke mistanker mot seg for drap i Kambodsja, Thailand og Malaysia. Så starter jakten på fridykkerens hemmelige liv. Hvordan skal ikke avsløres her, men denne journalisten går langt i sin jakt på drapsmannens innerste tanker. Så langt at det ikke blir helt troverdig, hverken de opplevelser han møter, eller hva drapsmannen får Marc til å gjøre. Og jeg synes journalisten kommer veldig lett til opplysningene sine - så enkelt er det ikke... Likevel - Grangé har skrevet nok en fascinerende og skremmende bok som lett går ut over nattesøvnen - det blir stadig vanskeligere å slukke lyset om kvelden, jo lenger ut i historien du kommer... Og han skriver bra, lett og drivende, det er ikke rart han selger godt. Dessuten er oversettelsen veldig bra, både slang og sære uttrykk får en naturlig klang i norsk språkdrakt.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags