Historisk jazzmøte

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Mer eller mindre hele jazzhistorien ble presentert da Tune Into Gjøvik Jazzklubb holdt trippelkonsert for et særdeles interessert publikum fredag kveld.

DEL

Med hele tre lokale jazzorkestre på pro grammet, var det ikke noe å si på at folk benket seg sultne ned i spisesalen på Grand Hotel.

Med såpass forskjellig utgangspunkt, ble konserten den reineste oppdagelsesferden i jungelen av jazzmusikk.

Røtter

Først ut var de muntre herrene i Gosen Glajazz, som ikke så ut til å savne bøljan blå det minste. De fleste kjenner nok til denne institusjonen innen lokal jazz, for det er ikke for få mennesker denne dixieland-gjengen har underholdt for opp igjennom årene.

Gosen Glajazz presenterte et variert knippe musikk, hvorpå brorparten var komponert tidlig i forrige århundre. Artig var det høre hvordan tradisjonelle jazzstandarder fikk et helt nytt liv med glajazz-krydder. Den fine "Dont talk about me when I'm gone" var et eksempel på det.

Etter at Gosen Glajazz hadde servert sine muntre toner, var det duket for Pastor Wangs Quintet, som for anledningen stilte som kvartett.

Øystein Wang har hatt sin orkester i mange år nå, men med forskjellige konstellasjoner. Fredag kveld var det imidlertid gamlekara som skulle få lov til å sole seg i rampelyset.

Tok av

Med tilsynelatende evigunge Kjell Pettersen på saksofon og Finn Johansen på trommer, gikk Øystein Wangs orkester enda et skritt nærmere vår tid i jazzhistorien. De har lagt sin elsk på swing/bebopsjangeren, og fikk det til å swinge av gamle gullkorn signert Gershwin og Benny Goodman.

Men fart i sakene ble det under Charlie Parkers "Confirmation". Da kunne det virke som om spesielt kappelmesteren glemte både tid og sted, for da var det forrykende pianojazz vi fikk servert i spisesalen.

Til slutt var det duket for aldri så liten premiere. Det er ikke akkurat hver dag man får anledning til å stifte bekjentskap med et helt nytt jazzorkester på Gjøvik, men det skjedd i det Bonzo Band gikk på podiet.

De spiller også gamle slagere, men i en litt annen stil. Men, det er likevel ikke helt feil å trekke paralleller mellom tidlig Count Basie og "Georgia on my mind".

En kveld med lokale jazzutøvere så virkelig ut til å slå an. Da er det bare å håpe at publikum kjenner sin besøkelsestid også neste gang det står lokale navn på plakaten til den driftige jazzklubben.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags