Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 4GUREN HAGEN: La lyset stå på

Artikkelen er over 9 år gammel

Grammofon/BareBra Musikk

Guren Hagen er en trofast visesliter som vet å ta vare på den tradisjonelle viseformen. Med sin faste produsent Frode Berntzens hjelp, blir sangene svøpt inn i et lag med sukkersøt popglasur også. Og det er nok her litt av problemet med Guren Hagens album ligger. Han er en låtsnekker av rang, og på sitt beste og skarpeste er han på Prøysen-nivå hva tekster angår. Dessverre drukner disse egenskapene litt i den glatte og supertrivelige produksjonen. Under Trassviser og tordenskrell-turneen fikk Guren Hagens mest kjente sanger et organisk og på alle måter et Narumsk preg over seg. Da falt plutselig alt på plass. Poplyden til tross, på La lyset stå på er det likevel flust av godbiter. Tittelkuttet er en trygg og god Guren-klassiker, men han vet å overraske også. Sjølportrett er en skarp, bluestung låt med hissige akustiske gitarer, som har et Bob Dylan-It's all right (I'm only bleeding) over seg. Der kjærligheta bor er breddfull av herlig bluegrass, men så snur han på flisa igjen med Sakte, som høres ut som noe Bjørn Eidsvåg kunne spilt inn på åttitallet. Dette er eksempler på sanger hvor Hagen glitrer, og på mange måter viser en ny side av seg selv.